Sørsamisk fonologi
Sørsamisk fonologi, eller sørsamisk lydlære, er grammatikken til språklydane i sørsamisk.
Vokalar
[endre | endre wikiteksten]Sørsamisk har åtte korte vokalar: i, e, æ, a, y, ü, u, o. Sett opp i vokalfirkanten, med IPA-symbol, får vi dette biletet (Jf. Bergsland 1982):
| fremre | midtre | bakre | |
|---|---|---|---|
| lukka | i y | ʉ | u |
| halvopen | ɛ | ɔ | |
| open | æ | ɑ |
I tillegg har sørsamisk tre lange vokalar og ni diftongar:
| fremre | midtre | bakre | |
|---|---|---|---|
| lukka | iɛ | ʉɛ | uɔ |
| halvopen | ɛː | øː | ɔ: |
| diftong | ɛɑ | ʉø | uɑ |
| open | ɑɛ | ɔɛ | ɔɑ |
Konsonantar
[endre | endre wikiteksten]Tabellen viser konsonantfonema i sørsamisk, stemt før og ustemt etter bølgjestreken (Bergsland 1982).
| Labial | Alveolar | Palatal | Velar | Uvular | |
|---|---|---|---|---|---|
| Klusilar | p ~ b | t ~ d | k ~ g | ||
| Affrikatar | ʦ ~ | ʧ ~ | |||
| Frikativar | f ~ v | s ~ r | ʃ ~ j | h ~ | |
| Nasalar | ~ m | ~ n | ~ ɲ | ~ ŋ | |
| Approksimantar | ~ l |
Suprasegmental fonologi
[endre | endre wikiteksten]Ein suprasegmental fonologisk prosess er ein prosess som involverer meir enn eitt segment, dvs. meir enn ein lyd.
Sørsamisk stavingsstruktur
[endre | endre wikiteksten]Omlyd
[endre | endre wikiteksten]
Sørsamisk skil seg frå dei andre samiske språka ved at det ikkje har stadieveksling. Derimot har sørsamisk omlyd, dvs. rotvokalen varierer etter vokalen i bøyingssuffikset. T.d. er det omlyd føre komitativendinga -ine, slik at gåetie «hus» heiter göötine i komitativ. Omlyd er eit resultat av at stammevokalen (vokalen i den trykkletten stavinga i siste takt) påverkar rotvokalen (vokalen i trykktung staving i siste takt). Det er tre ulike omlydstyper: ie-omlyd, i-omlyd og a-omlyd.
For a-omlyd vil stammevokalen a, som er ein låg vokal, føre til at rotvokalen vert lågare. T.d. vil verbet jietedh "å seie" få suffikset a i tredje person eintal. Denne a-en gjev opphav til a-omlyd, og rotvokalen ie blir endra til ea, vi får jeata.
Sørsamisk har 7 ulike omlydsrekkjer med 6 ulike kontekstar, eller stammevokalar. Dei tre stammevokalane e1, e2, e3 er i dag identiske (nemleg e), men blir historisk rekonstruert til ulike vokalar, og dermed halde separat i tabellen.
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | i | e | u | ie | ae | åe | ue | ie |
| B | æ | a | å | ea | aa | åa | ua | a |
| C | æ | a | å | ea | aa | åa | (åa) | oe |
| D | i | a | o | ie | aa | åa | oe | e1 |
| E | y | o | o | yö | åå | åå | (åå) | e2 |
| F | i | i | u | ee | ee | öö | öö | e3 |
Viss vi fyller inn med substantiv får vi denne tabellen (rad A, B, F har substantiva klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie, mens rad C, E viser substantiva ærhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe). Radene er organisert i ny rekkjefølgje for å få bøyingsformer av dei same orda attmed kvarandre.
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | kontekst | gramm. form | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | klihtie | jeptsie | buvrie | sjiellie | gaevlie | gåetie | njueslie | ie | nominativ |
| B | klæhtan | japtsan | båvran | sjeallan | gaavlan | gåatan | njuaslan | a | illativ |
| F | klihtine | jiptsine | buvrine | sjeelline | geevline | göötine | njöösline | e3 | komitativ |
| tyding: | berghylle | dumming | stolpebu | skrpt | kritikar | hus | døgenikt | ||
| C | færhtjoe | bahtjoe | rånhtjoe | bearkoe | baarmoe | råafoe | oe | nominativ | |
| E | fyrhtjese | bohtjese | ronhtjese | byörkese | båårmese | rååfese | e2 | illativ | |
| tyding: | jente | ? | fjellrygg | kjøtt | bratt fjellkant | råafoe |
Litteratur
[endre | endre wikiteksten]- Lorentz, Ove 1973: Towards a generative phonology of southern Lappish, Magistergradsavhandling allmenn språkvitenskap, Universitetet i Oslo.