Oksygen
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Oksygen, O, 8 | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Ikkje-metall | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 16, 2, p | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 1,429 kg/m3, n.a. (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Fargelaus 
| |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 15,9994 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 60 (48) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 73 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 140 pm (ladning: −2) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 152 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [He]2s22p4 | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 6 | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | −2, −1 (nøytralt) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Gass | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 50,35 K (−222,8°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 90,18 K (−182,97°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 11200 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 3,4099 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 0,22259 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | (?) Pa ved K | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 317,5 m/s ved 25 °C | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 3,44 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 920 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | (?) MS/m | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 0,02674 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 1320 kJ/mol 3395 kJ/mol 5307 kJ/mol 7476 kJ/mol 10996 kJ/mol 13333 kJ/mol 71343 kJ/mol 84086 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksygen, eldre òg surstoff eller nøre, er eit grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Det høyrer til ikkje-metalla, og ligg i gruppe 16 i det periodiske systemet. Grunnstoffet har to allotrope former, oksygengass (O2) og ozon (O3). Oksygenmolekylet er vanlegvis paramagnetisk, men diamagnetisk former finst.
Særlege kjenneteikn
[endre | endre wikiteksten]Oksygen er elektronegativt. Som dioksygen, O2, er oksygen ein fargelaus, luktfri gass. I væskeform er stoffet svakt blåfarga. Molekylet er ikkje polart. Oksygengass er lite løyseleg i vatn.
Ozon er ein termodynamisk ustabil diamagnetisk gass med sterk lukt.
Bruk
[endre | endre wikiteksten]Historie
[endre | endre wikiteksten]Oksygen vart oppdaga på 1700-talet. Joseph Priestley, Carl Wilhelm Scheele og Antoine Lavoisier var med på dette.
Biologisk rolle
[endre | endre wikiteksten]Oksygengass vert danna under fotosyntesen, og er viktig for dyr og menneske.
Førekomst og framstilling
[endre | endre wikiteksten]Oksygen er det vanlegaste grunnstoffa på jorda. Jordatmosfæren inneheld om lag 21 % oksygengass og nesten halvparten av alle atom i jordskorpa er oksygenatom. I jordskorpa finst grunnstoffet særleg som SiO2. I tillegg finst store mengder bundne i vatn (H2O). Mange syrer og basar inneheld oksygen.
Oksygen vert vanlegvis framstilt ved fraksjonell destillering av luft. I laboratoriet er det mogleg å framstilla gassen på fleire måtar.
Kjemi og sambindingar
[endre | endre wikiteksten]Sidan oksygenatomet er lite og dannar sterke dobbeltbindingar, får det ikkje meir enn fire kovalente bindingar.
Nesten alle grunnstoff reagerer med O2-molekylet anten ved romtemperatur eller ved oppvarming. Det er derfor ein viktig reagens.
Oksygen er med i mange sambindingar, både organiske og uorganiske. Alkoholar, aldehyd og karboksylsyrer er eksempel på organiske sambindingar. Elles er oksygen mellom anna med i oksid (til dømes karbondioksid (CO2), Hydrogenperoksid (H2O2) og vatn (H2O).
Oksid kan vera sure, basiske eller amfotære avhengig av kva andre grunnstoff dei inneheld.
Isotopar
[endre | endre wikiteksten]Tryggleik
[endre | endre wikiteksten]Ozon er giftig.
Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Oksygen
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Geoff Rayner-Canham: Descriptive Inorganic Chemistry 2.ed. New York, 2000
- Webelements - informasjon om oksygen på engelsk
