Stornesle: Skilnad mellom versjonar
s la til Kategori:Fiberplantar med HotCat |
Matbruk frå en: |
||
| Line 14: | Line 14: | ||
== Bruk == |
== Bruk == |
||
[[Fil:Wikicheese - Gouda aux orties - 20160520 - 009.jpg|mini|[[Gaudaost]] med nesle.]] |
|||
Brennesle kan etast og er blitt brukt til [[suppe]], [[stuing]] og som [[krydderurt]]. Ein kan også utnytta mineralinnhaldet ved å bruka planten til [[kompostering]] eller nesleuttrekk. Tidlegare brukte ein også fibrane i plantestenglane til å laga [[nettelduk]]. |
|||
Brennesle kan etast og er blitt brukt til [[suppe]], [[stuing]] og som [[krydderurt]]. Ho kan også brukast til ulike retter som [[polenta]], [[pesto]] og [[puré]].<ref>[http://www.wattpad.com/399865-1069-recetas-de-cocina-karlos-arguiñano?p=71 1069 Recetas de Cocina] (No 423). Wattpad.com (12. mai 2010). Henta 3. juli 2012.</ref> |
|||
Nesle er også brukt ein del til [[ost]], mellom anna til ostetypen [[Cornish Yarg]]<ref>{{cite web|url=http://www.lynherdairies.co.uk/nettles-and-garlic.html |title=Lynher Dairies Nettles & Garlic |publisher=Lynherdairies.co.uk |date= |accessdate=5 July 2010}}</ref> og til å smaksetja visse typar [[gaudaost]].<ref>{{cite web|url=http://www.recipetips.com/glossary-term/t--38676/gouda-cheese-with-stinging-nettles.asp |title=Gouda Cheese with Stinging Nettles: Cooking Terms|publisher=RecipeTips.com |accessdate=5. juli 2010}}</ref> |
|||
I folkemedisinen har nesle vore brukt som middel mot mange sjukdommar. I Hardanger blei til dømes avkoket brukt mot utvendig kløe og hundebitt, rota mot tannverk, og pulverisert til strøpulver på sår. Innvendig blei avkoket tke for brystverk, astma, hoste og fleire sjukdommar.<ref name=SNL/> |
|||
| ⚫ | For å nytta nesla til mat eller medisin kan ein samla plantedelar med saks og plastpose, eventuelt med hanskar. Brenninga |
||
Dei sterke, tynne bastfibrane i plantestenglane har vore brukt til å laga [[nett]], lette tørkle og stivare [[nettelduk]].<ref name=SNL/> |
|||
Ein kan også utnytta mineralinnhaldet ved å bruka planten til [[kompostering]] eller nesleuttrekk. |
|||
| ⚫ | For å nytta nesla til mat eller medisin kan ein samla plantedelar med saks og plastpose, eventuelt med hanskar. Brenninga forsvinn etter kontakt med kokande vatn.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Lysebraate, Inger Anne (1903-1999) | utgivelsesår = 1973 | tittel = Viltvoksende salatplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nyttevekstforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041808127 | side 4= }} </ref> |
||
== Referansar == |
== Referansar == |
||
Versjonen frå 25. november 2017 kl. 13:07
| Stornesle | |
 Stornesle | |
| Status | |
Status i verda:  Livskraftig
| |
| Systematikk | |
| Rike: | Planteriket Plantae |
| Overrekkje: | Landplantar Embryophytes |
| Rekkje: | Karplantar Tracheophytes |
| Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
| Orden: | Roseordenen Rosales |
| Familie: | Neslefamilien Urticaceae |
| Slekt: | Nesleslekta Urtica |
| Art: | Stornesle U. dioica |
| Vitskapleg namn | |
| Urtica dioica | |
Stornesle (Urtica dioica)[1] er ein fleirårig plante i nesleslekta som er kjend for «brennande» blad og stengel. Planten er også kjend som brennesle, brenn-nesle og brennenesle.
Skildring
.jpg)
Brennesle blir omlag 30-200 cm høg. Ho har motsette, grovtagga blad og lysegrøne blomar som heng i knippe frå bladhjørna. Stengel og blad har brennhår som sprøyter ut ei giftig væske når den skjøre, glasaktige spissen blir broten av.[2]
Blomestanden er opprett. Det finst ulike hann- og hoplanter av nesla.[2]
Brennesle veks på næringsrik jord, og er ein indikatorplante for nitrogenrik jord.
Bruk
Brennesle kan etast og er blitt brukt til suppe, stuing og som krydderurt. Ho kan også brukast til ulike retter som polenta, pesto og puré.[3] Nesle er også brukt ein del til ost, mellom anna til ostetypen Cornish Yarg[4] og til å smaksetja visse typar gaudaost.[5]
I folkemedisinen har nesle vore brukt som middel mot mange sjukdommar. I Hardanger blei til dømes avkoket brukt mot utvendig kløe og hundebitt, rota mot tannverk, og pulverisert til strøpulver på sår. Innvendig blei avkoket tke for brystverk, astma, hoste og fleire sjukdommar.[2]
Dei sterke, tynne bastfibrane i plantestenglane har vore brukt til å laga nett, lette tørkle og stivare nettelduk.[2]
Ein kan også utnytta mineralinnhaldet ved å bruka planten til kompostering eller nesleuttrekk.
For å nytta nesla til mat eller medisin kan ein samla plantedelar med saks og plastpose, eventuelt med hanskar. Brenninga forsvinn etter kontakt med kokande vatn.[6]
Referansar
- ↑ «Art Urtica dioica L.». Artsdatabanken. Henta 25. november 2017.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 «nesle» i Store norske leksikon, snl.no.
- ↑ 1069 Recetas de Cocina (No 423). Wattpad.com (12. mai 2010). Henta 3. juli 2012.
- ↑ «Lynher Dairies Nettles & Garlic». Lynherdairies.co.uk. Henta 5 July 2010.
- ↑ «Gouda Cheese with Stinging Nettles: Cooking Terms». RecipeTips.com. Henta 5. juli 2010.
- ↑ Lysebraate, Inger Anne (1903-1999) (1973). Viltvoksende salatplanter. Nyttevekstforeningen.
- Denne artikkelen bygger på «Stornesle» frå Wikipedia på bokmål, den 25. november 2017.
Litteratur
- Høeg, Ove Arbo (1898-1993) (1974). Planter og tradisjon: floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforl. s. 668. ISBN 8200089304.
- Lysebraate, Inger Anne (1903-1999) (1973). Viltvoksende salatplanter. Nyttevekstforeningen. s. 4.