DJ- og MC-kollektivet Massive Attack var like inspirert av reggaemusikken skapt av det karibiske miljøet i bandets hjemby Bristol som den spirende rapscenen i Storbritannia. Resultatet ble en ny kunstform som blandet bemerkelsesverdig klarhet med paranoiaens tåkete slør. Spenningen mellom uro og harmoni gjennomsyrer bandets debutplate, men albumets høydepunkt er til syvende og sist det mest kjente sporet «Unfinished Sympathy». Vakre strykerarrangementer møter hjemsøkende vokal-samples og sanger Shara Nelsons lengtende stemme synger i fortvilelse om ulykkelig kjærlighet. Massive Attack hadde laget et fem minutter langt soulspor som er like beroligende som det er urovekkende. Gruppen ble senere hyllet som pionerene for en ny, tilbakelent sjanger kalt trip-hop. Tallrike band omfavnet sjangeren og det la grunnlaget for hundrevis av chillout-spillelister. Men det er ikke noe avslappende ved Blue Lines. I sentrum av albumets euforiske melodier høres en dyster vokal, og mellom beatsene er det en basslinje som nesten er forvrengt til det ugjenkjennelige. Det er alltid en grunn til å se seg over skulderen.