Waffen-SS
Waffen-SS var den militære delen av Schutzstaffel (SS). Den hadde sitt utspring i militariseringen av enkelte avdelinger i SS fra 1935 av, og ble formelt en egen organisasjon innenfor SS i 1939 og betegnelsen Waffen-SS ble tatt i bruk. De norske frontkjemperne var innrullert i Waffen-SS.
Et politisk, ikke militært fenomen
Som resten av SS var derfor også Waffen-SS hovedsakelig et politisk fenomen og et ledd i Hitler og Himmlers langsiktige politiske planlegging og slik et politisk-ideologisk fenomen. I denne forestillingsverdenen var det de oppfattet som rasemessige egenskaper som lå til grunn for alle mellemmenneskelige relasjoner, ikke nasjonalstatene som hovedsakelig oppsto på midten av 1800-tallet.
Slik skulle Waffen-SS være et multinasjonalt våpenbrorskap mellom de som var rasemessig tilknyttet, på tvers av datidens nasjonale landegrenser. Målsettingen var både en pangermansk etablering av et storgermansk rike, og å sikre livsrom for dette i Øst-Europa på bekostning av den slaviske befolkningen som bodde der. Dette siste gjennom folkemord, erobringskrig og kolonisering.
SS og Waffen-SS sto i en samtidig tradisjon med europeiske og også norske fascistiske bevegelser og som et resultat av polariseringen mellom kommunistene og fascistene i mellomkrigstiden. Offisersutdanningen på SS' såkalte junkerskoler ga foruten undervisning i militære fag, også politisk undervisning i raselære og nasjonalsosialistisk verdensanskuelse. Slik var disse både militære og politiske skoler.
Etter andre verdenskrig ble Waffen-SS, som resten av SS, klassifisert som en kriminell organisasjon. Nordmenn som hadde latt seg verve ble straffeforfulgt under rettsoppgjøret. Ingen av frontkjemperne ble dømt for krigsforbrytelser; om noen av dem hadde gjort seg skyldige i dette er sannsynliggjort, men ikke dokumentert.
Verving
Det ble vervet medlemmer til Waffen-SS i landene som ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig, så også i Norge. I løpet av krigen meldte omkring 15 000 seg frivillig. Opptakskravene var strenge. I tillegg til fysiske krav måtte man vise at man støttet den nasjonalsosialistiske livsanskuelsen og målsetninger, og man måtte vise at man var av «ren rase». Særlig de første divisjonene var de «germanske» kravene gjeldende, et krav de norske frivilllige som oftes tilfredsstilte slik dette var definert.
Mellom 6000 og 7000 av nordmennene som meldte seg ble tatt opp i Waffen-SS. De fleste ble frontkjempere i øst. Minst 700 av dem falt i kamp.
De første frivillige som ble tatt opp i Waffen-SS avla sin ed til Hitler overfor Heinrich Himmler under hans første besøk i Norge, i januar 1941. De ble sammen med andre nordiske frivillige innlemmet i Regiment Nordland. På dette tidspunkt var det få som var villige til å la seg verve, men tilstrømningen tiltok betydelig etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941.
Etter hvert som Tyskland manglet soldater utover i krigen, ble disse rasemessige kravene tonet noe ned, og det ble vervet en rekke soldater blant særlig muslimene på Balkan, etter store vervingskampanjer hvor stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, spilte en sentral rolle. Disse enhetene var særlig 13. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Handschar» (1. kroatiske) fra våren 1943, 21. Waffen-bergdivisjon av SS Skanderbeg (1. albanske) fra mars 1944 og 23. Waffen-Gebirgs-Division der SS «Kama» (2. kroatiske) fra juni 1944.
Waffen-SS' tyske rekrutteringskontor i Norge, Germanische Leitstelle in Norwegen, lå i Drammensveien i Oslo.
Som en konkurrent til dette tyske kontoret, opprettet de norske NS-myndighetene med Vidkun Quisling og Rolf Jørgen Fuglesang i spissen, Frontkjemperkontoret i mai 1942 i Stortingsgata 12. Dette drev blant annet med verving av frivillige, men også sosiale støttetiltak overfor kommende og tidligere frontkjempere, samt deres pårørende, som overgangsstøtte, arbeidsformidling, drifting av soldathjemmene, som Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg på Voksenkollen i Oslo.
Før dette hadde Den norske legion hatt sitt vervekontor i Karl Johans gate 45 under ledelse av den norske offiseren major Finn Hannibal Kjelstrup, og administrasjon i Drammensveien 105.
Struktur
I hierarkisk ordning ble Waffen-SS delt inn på følgende måte:
- Armee – armé, 60 000 – 100 000 mann
Norsk deltakelse i Waffen-SS
De norske frontkjempere som ble vervet til Waffen-SS, tjenestegjorde i følgende enheter:
- 1. SS-Panzer-Division Leibstandarte SS «Adolf Hitler», høyprofilerte NS-politikere som Jonas Lie, Sverre Riisnæs og Walter Fyrst på kortere hospiteringsoppdrag i propagangdaøyemed.
- 2. SS-Infanteri-Brigade, med Den norske legion og 1. SS-Politikompani på Leningradsfronten, februar 1942-februar 1943
- 2. SS-divisjon «Das Reich»
- 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf»
- 5. SS-Panzer-Division «Wiking», norsk deltakelse fra januar 1941, særlig i Regiment Nordland, men også i «Germania» og «Westland»
- 6. SS-Gebirgs-Division «Nord», med Det norske skikompani, 2. SS-Politikompani og SS-Skijegerbataljon Norge, senere omgjort til SS und Polizei-Skijäger-Btl 506 (mot.)
- 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland», opprettet forsommeren 1943, på grunnlag av SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» (tidligere Regiment Nordland og resten av Den norske legion)
- 36. Waffen-Grenadier Division der SS Dirlewanger (straffebataljon)
- 38. SS-divisjon «Nibelungen» (etablert på restene av SS-Junkerschule Tölz)
- Spesialenheter
- SS-Fallschirmjägerbataillon 500 (fallskjermjegere, kommandosoldater), SS-soldater som ble dømt for ulike forseelser fikk anledning til å gjenopprette sin ære ved å tjenestegjøre her, minst fem nordmenn, fire av disse falt, den femte, SS-Rottenführer Hans Birger Egeberg gikk senere inn i Rinnan-banden.
- SS-Jagdverband (oppklarings- sabotasje og hemmelige aksjoner, kommandosoldater)
- SS-Röntgensturmbann (medisinsk enhet for bruk av røntgen, satt inn i Warszawa under oppstanden)
- SS-Standarte «Kurt Eggers» (rapportering- og propagandaenhet)
- Offisersutdannelse
Totalt er det identifisert 235 nordmenn som ble tatt opp som elever ved offisersskolen SS-Junkerschule Tölz og av disse ble 141 uteksaminert fra skolen. Skolen lå i Bad Tölz i Oberbayern, rundt 50 kilometer sør for München.
- Frontsøstre
I tillegg kan det nevnes at frontsøstrene som gjorde tjeneste i Tyske Røde Kors formelt var vervet gjennom Waffen-SS og tjenestegjorde hovedsakelig i tilknytning til enheter i Waffen-SS.
Aktivitet i Norge
Frontkjemperne hadde nokså lite aktivitet i Norge som SS-soldater utover grunnopplæring til Den norske legion i Grefsrudleiren i 1942-1943. De frivillige ble ellers sendt ut av landet for trening, og den militære operative tjenesten var på frontasnittene utafor Norge. Et unntak finner vi under Haglebuslaget i april 1945, da en avdeling fra SS und Polizei-Skijäger-Btl 506 ble satt inn mot Milorg. De hadde også forsterkning av noen tyskere og østerrikere fra en motorsykkelavdeling; det er noe uklart om disse var i SS eller ikke, men vi vet at skijegeravdelingene en periode hadde tyske mannskaper sammen med de norske. Årsaken til det er at enkelte tyskere som evakuerte fra Finland ble plassert i den avdelinga.
Tyske SS-soldater var tilstede i Norge fra sommeren 1940. Da ble SS-Totenkopf-Standarte 6 og 7 flytta til Norge og underlagt Befehlshaber der Waffen-SS in Norwegen. Enkelte avdelinger oppholdt seg også i kortere tid i Finnmark i forbindelse med angrepet på Sovjetunionen i 1941. Ellers var det mest tropper fra Allgemeine SS som ble sendt til Norge som vakt- og politistyrker; dette skjedde i mer begrensa omfang enn i mange andre okkuperte land blant annet fordi Terboven foretrakk å ha vanlige militæravdelinger i landet.
Grader i Waffen-SS
Befalet i Den norske legion hadde i stedet for «SS» foran gradsbetegnelsen «Legion», for eksempel Legion-Hauptsturmführer. Videre bar alle i Den norske legion løven fra det norske riksvåpen i stedet for SS-runer på det ene kragespeilet, og hadde et norsk flagg på venstre erme.
Denne spesialordningen med hensyn til grader og distinksjoner ble borte da Den norske legion i juli 1943 gikk inn i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» og ble 1. batajon i denne i den nydannede 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland».
Nordmenn i de høyeste gradene var hovedsakelig tilknyttet Den norske legion, og hadde norske underordnede og tyske overordnede.
Offisersgrader
Underoffisersgrader
| Grad | Oversettelse | Tilsv. norsk grad idag | Tilsvarende i Wehrmacht | Nordmenn (ikke fullstendig) |
| SS-Sturmscharführer | Stormtroppfører | Kommandersersjant | Stabsfeldwebel | |
| SS-Hauptscharführer | Hovedtroppfører | Stabssersjant | Oberfeldwebel | (ikke fullstendig) Aarbu, Cappelen, Christensen, Himberg, Jadar, Johnsen, Seeberg, Stensvaag, Østring |
| SS-Oberscharführer | Overtroppfører | Oversersjant | Feldwebel | (ikke fullstendig) Imerslund, Rosland |
| SS-Scharführer | Troppfører | Sersjant kl 1 | Unterfeldwebel | |
| SS-Unterscharführer | Undertroppfører | Sersjant | Unteroffizier | (ikke fullstendig) Oxaas, Sæther, Thomle |
Lavere grader
| Grad | Oversettelse | Tilsv. norsk grad idag | Tilsvarende i Wehrmacht |
| SS-Rottenführer | Lagfører | Korporal kl.1 | Obergefreiter |
| SS-Sturmmann | Stormsoldat | Korporal | Gefreiter |
| SS-Oberschütze/SS-Obermann | Overmenig/oversoldat | Ledende menig/visekorporal | Oberschütze |
| SS-Schütze/SS-Mann | Soldat | Menig | Schütze |
| SS-Anwärter | Rekrutt | Ingen | Ingen |
| SS-Bewerber | Kandidat | Ingen | Ingen |
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Brenden, Geir og Natedal, Tommy: Norske frivillige i Waffen-SS, Vega forlag, Oslo 2017, ISBN 978-82-8211-515-5
- Lørdahl, Erik: Tyske militære avdelinger og feltpostnumre tilknyttet Norge 1940-1945 =. Utg. War and Philabooks. 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Veum, Erik og Brenden, Geir: De som falt. Utg. Vega / NRK. Oslo. 2010 (revidert utgave). Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Waffen-SS