Nedre Sinnerud (Stange gnr. 4/1)
Nedre Sinnerud er en gård i Stange kommune i Innlandet fylke. Gården ligger nordvest i Ottestad, like ved Svartelva og Sanderud sykehus i det som kalles Sanderud grunnkrets.
Gården var før 1714 sammenslått med nabogården Sinnerud øvre. Nabogårder er Øvre Kåterud, Sanderud, Petlund og Nordvi.[1] Gården Todderud lå også i dette området.
Navneforsker Oluf Rygh[2] sa at navnet Sinnerud kunne ha vært Sindraruð, med betydningen Sindre (Sindri) sin rydning.
Arkeologiske funn
Det er gjort følgende jordfunn på Sinnerud:
- Dolk eller spydspiss av flint - fra stenalderen.
- Dolk eller spydspiss av flint - funnet i et myrhull - fra stenalderen.
Eiere og brukere
År | Eiere | Detaljer | Oppsittere |
---|---|---|---|
1529 | Kongen | Sinnerud var krongods i 1529. | |
1612 | Ødegård. Fra 1612-1620 er Jon oppsitter. | Jon | |
1623-1624 | 1620-21 ble Siver ilagt en bot av 2½ dl., fordi han tok en dreng som tilkom Gulbrand Håberg. | Siver | |
1625-1631 | Jon | ||
1634 | Morten Ingjulsen ble bruker. | Morten Ingjulsen | |
1640 | Vang prestebord | Vang prestebord var eier fra ca. 1640. | Morten Ingjulsen (ca. 1863-) |
1644 | Halvgård | Morten Ingjulsen (ca. 1863-) | |
1669 | Vang prestebord | Ved matrikuleringen 1669 er skylden 2 huder, Vangs prestebord er eier og oppsitter er Morten Ingjulsen, f. o. 1863. Det heter da: "Aggeren er skren og frostlendt, engen god, og temmelig udmark". | Morten Ingjulsen (ca. 1863-) |
1688 | I 1688 er Nils oppsitter, skyld 2 huder. | Nils Pedersen | |
1714 | 25/4 1714 er det skifte etter Nils Pedersen for brutto 77 net. 14 rdr. Hans sønn Simen Nilsen overtar bruken av den ene halvdel (nedre Sinnerud) og hans svigersønn Tage Pedersen Frangstøen får bygsel på den annen (øvre Sinnerud) 20/12 1712 tgl. 10/1 1713. | Nils Pedersen |
Nils Pedersen[3] (-1714) var gift med Kirsten Olsdatter (1645-1721). De hadde barna:
- Simen Nilsen. Ble bruker av Nedre Sinnerud.
- Maren Nilsdatter, gift med Tage Pedersen fra Frangstøen. De tok over Sinnerud Øvre.
- Marte Nilsdatter (1689-)
Det var skifte etter Nils i 1714. Da ble gården delt i to, Nedre og Øvre.
Simen Nilsen[4] (ca. 1680-1716) overtok som bruker av ene halvdelen av Sinnerud, Nedre Sinnerud, i 1714. Han var gift med Elen Engebretsdatter (1683-1783). De fikk barna:
- Ole Simensen (1715-1715)
- Marte Simensdatter (1716-1717)
Det var skifte etter Simen i 1716: brutto 79, netto 34 rdr. Han hadde da ikke barn. Nærmeste slektning var Jens Lundgård.
Nils Nilsen[5] (1691-1761) fra Vold giftet seg i 1717 med enken Elen. Han fikk bygsel på gården i 1717. De hadde barna:
- Simen Nilsen (1718-1802), se neste bruker
- Nils Nilsen (1721-1721)
- Karen Nilsdatter (1722-)
- Mari Nilsdatter (1725-før 1730)
- Marte Nilsdatter (1726-), konfirmert 1741.
- Nils Nilsen (1727-), giftet seg i 1759 med Adriane Kristiansdatter (Hornemann?)
- Mari Nilsdatter (1730-før 1733)
- Else Nilsdatter (1731-)
- Mari Nilsdatter (1733-1739)
- Ole Nilsen (1736-1738)
I 1723 heter det at "gården ligger i baklien, er noe tungbrukt og jorden måtelig".
Simen Nilsen (1718-1802) Gift 1753 med Eli Olsdatter (1730-1815). Simen fikk bygselbrev i 1761 av sognepresten i Vang, Petter Dohn. Barn:
- Nils Simensen, neste bruker.
- Ole Simensen (1756-1813), giftet seg med Mari Amundsdatter.
- Eli Simensdatter (f. 1761), giftet seg i 1791 med Ole Larsen Gubberud (1756-1835).
- Simen Simensen (f. 1766), giftet seg med Helene Olsdatter.
I 1801 var Simen og Eli føderådsfolk hos sønnen på Sinnerud.
31/10 1828 gir Nils Nilsen føderåd også til Mari Amundsdtr. enke etter hans farbror Ole Simensen.
Nils Simensen (1755-1826) gift med Ingeborg Olsdtr. (1756-1831). Han fikk bygselen i 1785. Barn:
- Sofie Nilsdatter (f. 1785), giftet seg med Johannes Jørgensen.
- Sidsel Nilsdatter (1789-1802),
- Nils Nilsen, neste bruker.
- Anne Nilsdatter (f. 1794, d. 1846), skifte 10/3 1846.
I 1801 er han ført opp som bonde og gårdbeboer på Sinnerud.
Det var skifte etter Nils Simensen 23/2 1827 for brt. 400, net. 389 spd. Det var skifte etter Ingeborg 1831 for brt. 302 net. 289 spd.
Nils Nilsen (1795-1859) giftet seg i 1827 med Eli Olsdatter (1799-1879) fra Gollersrud, Romedal. September 1822 fikk han bygselen mot føderåd til foreldrene. Ved kongeskjøte i 1838 kjøper Nils Nilsen gården for 750 spesidaler. Jordavgift til Vangs prestegård på 4 skjepper bygg. Barn:
- Nils Nilsen (f. 1828), neste eier.
- Ingeborg Nilsdatter (f. 1830), giftet seg i 1859 med Ole Olsen Kjelsrud, Nes (f. 1832).
- Ole Nilsen (f. 1832), utvandret til Texas, giftet seg i 1859 med Eli Sørensdatter Todderud (f. 1833).
- Sidsel Nilsdatter (f. 1834), giftet seg i 1857 med Andreas Torsen Petlund (f. 1825).
- Eli Nilsdatter (f. 1837), giftet seg i 1861 med Peder Arnesen, malermester, Hamar (f. 1831).
- Simen Nilsen, snekker (f. 1843), i 1879 lærer ved Industriskolen i Skien. Giftet seg i 1869 med Marte Søbakke, Romedal (f. 1848).
Nils Nilsen døde i 1859.
Peder Arnesen (f. 1831 i Ytre Helset, Stange) og Eli Nilsdtr. hadde en sønn
- Axel Arneson, f. 1862 i Hamar, bankier i Texas, U.S.A. og han har gitt 2 større legater til utdannelse av ungdom, vesentlig i praktiske fag. Det største for ungdom i Stange og Hamar.
Nils Nilsen (f. 1828) giftet seg i 1860 med Mari Sørensdatter Todderud (f. 1828). Barn:
- Nils Nilsen (1860-1864),
- Eli Nilsdatter (f. 1864, d. 1866),
- Eli Nilsdatter (f. 1867), giftet seg i 1895 med Aksel Pedersen, Øvre Sinnerud (f. 1874). Barn: a) Anne, b) Nils, c) Petra, d) Signe, e) Sverre, f) Ester, g) Arne.
Aksel Pedersen og Eli overtok gården. Barn:
- Johanne Børresdatter (f. 1897), giftet seg med Håkon Berge, nedre Kåterud (f. 1896),
- Halvor Børresen (f. 1899), nåværende eier,
- Birger Nikolai Børresen (f. 1901), arbeidsformann Sanderud, gift i 1944 med Inger Nordsveen, Stange.
- Emma Børresdatter (f. 1904).
- Arne Børresen (f. 1907), bestyrer Hamar Slakteri, senere egen forretning i Hamar.
Aksel Pedersen solgte gården i 1910 til Nikolai Børresen fra Vang og utvandret til Amerika.
Nikolai Børresen
Halvor Børresen (f. 1899) giftet seg i 1933 med Anna Monsen, Stange (f. 1903). Han overtok gården i 1933. Barn:
- Erik Nikolai Børresen (f. 1934),
- Halvor Børresen (f. 1936),
- Eli Marie Børresdatter (f. 1938),
- Torger Børresen (f. 1940),
- Astrid Børresdatter (f. 1942).
Bildegalleri
Bilder
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Dorthea Andersdatter[6] (1641-1714) døde på Sinnerud i 1714. Vi har ikke klart å plassere henne på noen av brukene. (Kirkebøkene starter samme år.)
Husmannsplasser og utskilte bruk
Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
- Sinderudsveen (gnr. 4/2), skyld 1 mk. 19 øre. Fraskilt i 1865.
- Solgar (gnr. 4/3), skyld 53 skill. Fraskilt i 1884, da kalt "Svartberget". FT1920: Solgard (Svartberget)
- Bakkerud (Stange gnr. 4/9) fraskilt 1891.
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[7][8] hovedkilde.
- ↑ Norgeskart fra Kartverket
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Nils Pedersen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Simen Nilsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Nils Nilsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Dorthea Andersdatter i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Nedre Sinnerud (Stange gnr. 4/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |