Bruker:Ola Alsvik/Olakladd

Denne siden skal jeg bruke til foreløpig publisering.

Intervjuer er en form for samtale mellom to eller flere personer som utveksler synspunkter om et tema gjennom spørsmål og svar. Det finnes mange sjangre av intervjuer: jobbintervjuer, medieintervjuer, intervjuer i markedsundersøkelser osv. Uansett hvilken sjanger av intervju vi skal gjennomføre, kan vi si at intervjuet har særlig to viktige formål:

• Å få den vi intervjuer til å levere oss kunnskap om et bestemt tema
• Å få vite noe nytt om et tema eller få bekreftet (eller avkreftet) noe vi er usikre på

Kvalitative intervjuer

Hovedgruppen av intervjuer i Lokalhistoriewiki er det vi gjerne kaller kvalitative intervjuer. I Kjeldearkivet finnes en rekke eksempler på kvalitative intervjuer. Et par av disse er med norsk-tamilske informanter eller intervjuobjekter, Pulendren og «Bahi». Et kvalitativt intervju er kjennetegnet av at vi ønsker:

• Å kartlegge temaer i hverdagslivet til en person
• Å få fram kvalitativ kunnskap – det vil si kunnskap om opplevelser, erfaringer, følelser og meninger
• Å få fram kunnskap som ikke finnes i skriftlige kilder
• Å få fram kunnskap som kan supplere skriftlige kilder

Vi kan bruke kvalitative intervjuer på mange måter. To hovedmåter er spesielt relevante i Lokalhistoriewiki. For det første kan vi bruke kvalitative intervjuer for å få vite noe om erfaringene, opplevelsene og meningene til en eller flere personer. For det andre kan vi benytte denne typen intervju for å få vite noe om et bestemt fenomen, for eksempel en organisasjon eller forening. Nedenfor gir vi eksempler på begge typer intervjuer.

Kvalitative intervjuer kan være mer eller mindre strukturerte. Folk som ikke er vant til å gjennomføre intervjuer, går ofte i den fella at de «overstrukturerer» intervjuet og stiller med en kjempelang liste med spørsmål om mange temaer og undertemaer. Det lønner seg ikke. Andre stiller nærmest uforberedt, uten planlagte spørsmål eller uten noen klar mening om hva som er formålet med intervjuet. Det lønner seg heller ikke. Resultatet blir i begge tilfeller en utrygg intervjusituasjon, rotete samtaler og uklare opplysninger. Derfor pleier vi ofte å anbefale såkalte «semistrukturerte» intervjuer, der en stiller godt forberedt, men med et relativt lite utvalg av spørsmål som åpner for samtale om et tema, ikke utspørring. Mer om dette nedenfor under punktet Gjennomføring av intervjuet.

Intervjuprosessen

Forberedelser til intervjuet

Kunnskapsoppbygging

Kunnskapsoppbygging er kanskje ikke så aldeles nødvendig hvis det er bestemor du skal intervjue, men uansett setter folk som intervjues pris på at den som intervjuer setter rammer for intervjuet, gjør det klart hva intervjuet skal dreie seg om og ta ledelsen i situasjonen. Ekstra viktig er det selvfølgelig å skaffe seg kunnskap hvis personen du skal intervjue, står i en fjernere relasjon – eller hvis du er ute etter informasjon om en tamilsk organisasjon eller forening, eller for eksempel en arbeidsplass i fiskeindustrien som mange tamiler har jobbet ved.

Valg av intervjuformat

Begrepet «intervjuformat» virker kanskje litt fremmed. Men enkelt sagt dreier det seg om hvordan intervjuet konkret og praktisk skal gjennomføres. Det vanligste formatet – og det vi tenker på først – er «ansikt-til-ansikt»-intervjuet. Men et intervju kan gjennomføres på mange måter, og i mange tilfeller er det eneste praktiske å ta i bruk andre formater som epost, telefon eller digitale løsninger. Hvis vi velger auditive eller audiovisuelle formater, er det viktig å sørge for god registrering av svarene. Et lydopptak eller kombinert lyd- og bildeopptak er det beste, og hvis dette ikke lar seg gjøre er det helt nødvendig med et skriftlig referat, som helst renskrives straks etter samtalen.

Utarbeide intervjuguide – fra det enkle, gjennom det vesentlige og til det kontroversielle

En intervjuguide bør være kort, toppen 4-5 hovedspørsmål (med 3-4 underspørsmål) er gjerne nok. Det lønner seg å starte med et enkelt og gjerne faktarelatert spørsmål av typen: Når er du født? Hvor ble du født? Hva het moren og faren din? Hva arbeidet de med? Eller hvis det dreier seg om en forening: Når ble foreningen startet? Hvor skjedde det? Hvem tok initiativet? De fleste synes det er ganske enkelt å svare på slike spørsmål og dermed slapper både du og intervjuobjektet litt mer av.

I neste omgang kan du stille mer omfattende spørsmål, som for eksempel: Fortell om oppveksten din, skolegangen, venner du hadde? Eller hvis de gjelder en forening: Hva var hensikten med foreningen? Hva gjorde dere? Hvordan utviklet foreningen seg? Og hvis du har litt mer kontroversielle eller vanskelige spørsmål (kanskje av typen: Fortell om flukten fra Tamil Eelam? Hvordan opplevde du forholdet til singalesiske myndigheter? Ble du eller noen av dine nærmeste utsatt for forfølgelse eller vold?), så vent med dem til slutt. En god intervjuguide kan altså bygges opp etter modellen, først det enkle, så det omfattende og til slutt det kontroversielle.

Utformingen av spørsmålene

Når det gjelder selve utformingen av spørsmålene, kan vi si at følgende råd ofte går igjen i lærebøker og undervisningsmateriell om kvalitative intervjuer. Spørsmålene bør være:

• Åpne – unngå så mye som mulig å stille rene ja/nei-spørsmål
• Enkle – lange og kronglete spørsmål er vanskelige for informanten å forholde seg til
• Nøytrale – unngå å legge inn verdiladede ord, egne meninger eller formuleringer som leder svaret på spørsmålet i en bestemt retning

Erfarne intervjuere har advart mot å stille spørsmål eller komme med kommentarer under intervjuet som gjør at det utvikler seg til en debattarena. Unngå formuleringer av typen: «Du er vel enig med meg om at den norske regjeringen sviktet tamilenes sak under fredforhandlingene». Videre er det viktig å understreke følgende premisser for samtalen mellom intervjuer og intervjuobjekt:

• Hovedpersonen i intervjuet er intervjuobjektet
• La intervjuobjektet snakke mest mulig
• Intervjueren skal snakke minst mulig

Gjennomføring av intervjuet

Innledningsfasen

Intervjusituasjonen oppleves sikkert som trygg og god hvis det er et nært familiemedlem du skal intervjue, men kanskje mer spenningsfylt hvis det er en fjernere bekjent eller en nokså ukjent person som sitter foran deg, og hvis du skal snakke om et mer ukjent eller problematisk tema. Uansett utgangspunktet kan det være lurt å starte intervjuet med noen punkter som etablerer situasjonen og forbereder dere begge. For eksempel følgende:

• Fortell kort om prosjektet «Et mangfold av historier – norsk-tamilenes historie». Et utgangspunkt kan være prosjektsammendraget (se: side 6 i søknaden).
• Fortell hvordan intervjuet skal brukes i Lokalhistoriewiki, og understrek at den som intervjues har full kontroll på det som står der. Ingen kan «redigere» andres minner.
• Hvis det skal tas opptak, så be for ordens skyld om tillatelse – selv om du har fått dette tidligere.

Hoveddelen av intervjuet

Når det gjelder hoveddelen av intervjuet, er det intervjuguiden som blir det viktigste instrumentet. Og eksperter på kvalitative intervjuer har generelt anbefalt å bruke den etter følgende regel:

1. Still spørsmål.
2. Ti stille.
3. Hør godt etter.

En annen god regel er å bruke guiden fleksibelt. Vær ikke redd for å stille oppfølgingsspørsmål, hvis noe er uklart eller upresist. Mange intervjuobjekter kan også starte med å gi nokså generelle og knappe svar, av typen: «Jeg hadde en fin oppvekst og gikk på en god skole». Spør om eksempler i slike tilfeller. Be om noe konkret: «Kan du fortelle hva det var som gjorde oppveksten fin?» «Fortell hva som var så bra med skolen du gikk på»? Til sist kan du kanskje avrunde med å spørre om informanten har en sluttkommentar eller noe på hjertet som vedkommende ikke har fått sagt, men brenner inne med. Og veldig viktig: Hold deg til den avtalte tiden. Hvis dere er blitt enige om en halv time, så prøv å avrunde da. Eller hvis dere er midt i noe viktig for informanten, spør om det er greit at dere fortsetter litt til.

Etterarbeidet

Når intervjuet er over, er det viktig å komme raskt i gang med etterarbeidet. Særlig haster dette, hvis intervjuet er basert på dine egne notater. Slike notater har ofte karakter av stikkord, og erindringen om selve konteksten blekner veldig fort. Sørg i alle fall for å renskrive notatet eller referatet samme dag eller dagen etter. Selvfølgelig har du mer tid på deg hvis du har gjort et opptak, men også opptaket kan bli vanskelig å tolke hvis det går mange dager, for ikke å si uker, mellom intervjuet og transskriberingen. Samtidig bør du sette av god tid til etterarbeidet. En tommelfingerregel er at etterarbeidet tar 2-4 ganger så lang tid som selve intervjuet. Minst!

Kilder og litteratur

• Kvale, Steinar: Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Norsk Forlag AS 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Kvalitative intervjuer og presentasjon
• Tanja Storsul: Kvalitative intervju og observasjon

Intervjuguider - forslag

Utkast til intervjuguide – intervju med foreldre, besteforeldre eller andre personer som har migrert fra Tamil Eelam til Norge

Som nevnt ovenfor, kan en intervjuguide utformes på mange måter. Hovedsaken er at guiden er kortfattet og basert på noen få spørsmål eller hovedtemaer – gjerne med enkelte stikkord i tillegg. Denne guiden er bare ment som et forslag – og temaene, stikkordene må naturligvis varieres alt etter hvem som intervjues, hvilke erfaringer vedkommende har og hva intervjueren er særlig opptatt av å få svar på.

Kan du fortelle om oppveksten din?

• Stikkord: Fødselsår. Foreldre. Søsken. Stedet du vokste opp. Skolegang. Utdannelse. Arbeid.

Fortell om når og hvordan du reiste fra Tamil Eelam og kom til Norge?

• Stikkord: Årsaker til migrasjonen (arbeid, studier eller flukt). Alene eller sammen med familie. Politiske og sosiale forhold i Tamil Eelam når du/dere reiste. Reisemåte/fluktrute. Ankomst til Norge. Møte med norske myndigheter. Etablering.

Fortell om livet i Norge etter at du kom hit?

• Stikkord: Bosted. Arbeid. Flyttinger. Ekteskap, barn og familie.

Hvordan har du holdt kontakt med tamil Eelam etter at du kom til Norge?

• Stikkord: Humanitært arbeid. Politisk engasjement. Økonomiske bidrag til familie, venner, andre formål i de tamilske områdene.

Hva tenker og føler du om situasjonen i Tamil Eelam i dag?

• Stikkord: Reaksjoner på borgerkrigen og nederlaget i 2009. Situasjonen for familie, slektninger og venner. Mulighetene for å reise tilbake. Synet på LTTE. Framtiden for deg og dine i Norge.

Intervjuguide – tamilske organisasjoner og foreninger

Norsk-tamilske miljøer har vist en betydelig organisasjonsaktivitet. Mange frivillige organisasjoner og foreninger er blitt opprettet. Noen har landsomfattende karakter, ofte med en rekke utløpere i norsk lokalsamfunn. Andre er primært regionale eller lokale. Noen er for lengst oppløst. Andre er fortsatt aktive. Foreningene har hatt – og har – forskjellig karakter. Noen framstår som rene humanitære eller sosiale organisasjoner, andre har karakter av ungdomsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, idrettsorganisasjoner eller kulturorganisasjoner. Spørrelista nedenfor er generell og tilpasset de fleste organisasjonstyper. Rekkefølgen av spørsmålene tilsvarer omtrent disposisjonen i en vanlig artikkel om en organisasjon eller forening i Lokalhistoriewiki.

Navnet på organisasjonen – tittelen på artikkelen

Hva er navnet på organisasjonen/foreningen? Vær nøye med å bokstavere eller transkribere navnet korrekt i latinske bokstaver. Navnet på organisasjonen blir også tittelen på artikkelen. Derfor er dette så viktig. Føy til det det tamilske navnet i parentes. Bruk det fulle og korrekte navnet, selv om foreningen kan være bedre kjent under et annet og enklere navn. Nevn gjerne også andre navn foreningen er kjent under, men bruk ikke dette som tittel. Hvis det dreier seg om en forening som har opphørt å eksistere, anvender vi det siste navnet som var i bruk.

Tid og sted for opprettelse – når og hvor ble organisasjonen stiftet?

Etter navn eller tittel er det naturlig å nevne når organisasjonen ble opprettet og hvor det skjedde. Også her er det viktig å være nøyaktig, men hvis stiftelsesåret er ukjent eller omstridt, så skriv også dette. Har du motstridende, men i utgangspunktet like troverdige informasjoner om stiftelsesåret, så oppgi gjerne begge. Det samme gjelder opplysninger om hvor opprettelsen skjedde.

Aktørene bak organisasjonen/foreningen

Hvem tok initiativet til opprettelsen? Personene – eller aktørene – bak stiftelsen av en organisasjon eller forening må naturligvis ha en sentral plass i framstillingen av foreningens liv og historie. Erfaringsmessig er mange av dem ukjente eller glemt. Skriv i så fall dette, men gjør først et forsøk på å finne informanter som kan opplyse om hvem det var som sto bak grunnleggelsen.

Formålet med organisasjonen

Hva var hensikten med organisasjonen? Spørsmålet om formålet eller hensikten med organisasjonen står naturligvis i nær sammenheng med personene eller aktørene bak dannelsen. Hvilke motiver hadde de for å stifte organisasjonen/foreningen? I denne sammenheng kan det være viktig å skille mellom de formelle og de reelle eller bakenforliggende hensiktene. Ikke minst kan dette være fruktbart når det gjelder organisasjoner opprettet og drevet av politiske flyktninger, som mange ganger må organisere sin virksomhet på to plan: Ett formelt eller synlig, som gjerne kan dreie seg om helt nøytrale eller ukontroversielle formål, og ett politisk eller skjult, som vi kan kalle det «egentlige» formålet og som for eksempel kan dreie seg om å samle inn penger eller andre ressurser til frigjøringsbevegelser eller humanitære formål i landet en har flyktet fra. Mange tamilske organisasjoner har fungert på denne måten.

Organisasjonens virksomhet og aktiviteter

Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?

MÅNEDENS DUGNAD

Husdyr og husdyrraser er tema for sommerens dugnad på Lokalhistoriewiki. Både i juni og juli er dugnadene viet husdyra våre. Med husdyr tenker vi på dyr som mennesker har temmet og domestisert, det vil si at vi har forandret dem gjennom avl og valgt ut dyr som har egenskaper vi setter pris på eller har bruk for. Temming og domestisering av ville dyr har foregått i mer enn 12.000 år, og i løpet av denne tida har det vokst fram en fantastisk variasjon av husdyr. Hunden er trolig det eldste av alle husdyra, men vi mangler faktisk en generell artikkel om hund på wikien, og vi har heller ikke artikler om de mange nasjonale og lokale hunderasene som dunker, haldenstøver, hygenhund, lundehund, norsk buhund og norsk elghund. Husdyr er nært assosiert med landbruk. Men de første husdyra ble faktisk temmet før landbruket oppsto. Hunden er et klart eksempel på dette. Og husdyrforskerne tror at det samme gjelder geit og sau. Disse dyra har vi flere lokalhistoriske artikler om på wikien, for eksempel kystgeit, nordlandsgeit og norsk mjølkegeit, eller gammalnorsk sau og grå trøndersau. Men både sauer og geiter er fortsatt «ålreite dyr», for å bruke en kjent klisjé, og vi ønsker oss mange flere bidrag, eksempelvis om gammalnorsk spælsau, norsk pelssau og sjeviot. Også andre husdyr – i ordets videste forstand – ble temmet uavhengig av landbruket, reinen er et soleklart døme, sjøl om den aldri er i hus.

Landbrukets gjennombrudd førte med seg en bølge av domestiseringer. I en tidlig fase av utviklingen ble storfe og svin temmet. I en seinere fase fulgte hest og tamhøns. Storfeholdet i Norge i dag er dominert av Norsk rødt fe (NRF). Særlig er NRF dominerende når det gjelder mjølkeproduksjon, men også storparten av storfekjøttet kommer fra denne rasen – sjøl om vi også har fått et større innslag av nyere kjøttferaser som charolais, limousin, hereford, aberdeen angus og simmental. Tidligere var de lokale storferasene av større økonomisk og kulturell betydning, raser som den eldste av alle norske stoferaser - telemarksku – eller dølafe, sidut trønderfe og nordlandsfe. Ved siden av storfeet er gris – eller svin – det viktigste husdyret som ble domestisert i landbrukets tidligste fase. Til Norge kom svinet i yngre steinalder. Norsk landsvin er den viktigste rasen i vårt land, men så seint som i 1950-åra var norsk yorkshire omtrent like tallrik.

Sjøl om hesten ble tatt i bruk som husdyr allerede 1500 til 1200 år før vår tidsregning, så tilhører den likevel en seinere fase i husdyrholdets historie. Men ingen husdyr har hatt tilsvarende status i samfunnet historisk sett – verken kulturelt, sosialt eller økonomisk. I Norge har vi i dag fire nasjonale hesteraser, dølahest, fjordhest, norsk kaldblodstraver og nordlandshest. Men det finnes også større eller mindre innslag av en rekke andre raser, som islandshest, shetlandsponny, araberhest og shirehest, for å nevne noen. Gå inn på denne forsida for å finne flere forslag til emner og artikler om husdyrarter og husdyrraser.

«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver Assad Nasir i innledningen til boka Kunsten å være pakkis. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme pakistanske borgere til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i Kjeldearkivet har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til Aslam Ashan og Ali Akhtar. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som Khalid Hussain, Mahmona Khan, Noman Mubashir og Atta Ansari – eller politikk og samfunnsdebatt – som Mah-Rukh Ali, Khalid Salimi eller Afshan Rafiq.

De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i Punjab – Kharian, Lalamusa og Gujrat og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel biraderier, klaner eller kastesystemer og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen Salvar kamíz og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk Tandoori-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som Moong dal, Saag gosht og Phirni. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som Pakistansk forening Norge eller Pakistan Workers Welfare Union Norway. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat som også driver den største moskeen i Norge.

Kort introduksjon om bakgrunnen for «Skedsmo, Fet og Sørums lokalhistoriewiki»

Planleggingen av dette nettbaserte kulturtiltaket startet paradoksalt nok med et bokprosjekt.

20 år siden – i 2004, så tok kultursjefen Roald Hansen og avdelingssjef for allmenn kultur – Jan Ove Teksum – initiativet til å skrive en kommunehistorie for Skedsmo med hovedtrykk på det 20 århundre og særlig etterkrigstida. Og kulturetaten tok kontakt med oss på NLI, hvor vi hadde et møte – der jeg husker at Nils Steinar Vaage også var med.

NLI fikk i oppdrag å lage et forprosjekt.

På denne tida – omkring årtusenskiftet – kom det ut mange by- og bygdebøker med samme kronologiske tyngdepunkt, altså 1900-tallets historie, eller det som ofte kalles lokal samtidshistorie, og vi syntes disse bøkene var preget av det samme dilemma.

En spenning mellom behovet for å lage fortelling og behovet for lokalt leksikon. Enormt kildetilfang, mange sentrale aktører i lokalsamfunnet var fortsatt i høy grad i live, derfor stor detaljeringsgrad.

Egentlig samme dilemma i forbindelse med artikler til årbøker eller lokalhistoriske tidsskifter utgitt av historielag. Forfatterne står alle overfor spenningen mellom å lage en god fortelling eller en mer leksikalsk artikkel med vekt på faktaopplysninger.

Vårt forslag til en slags løsning på dette problemet var å prioritere fortellingen i boka (eller for den saks skyld årboksartikkelen eller andre fysiske, statiske publikasjoner, mens den leksikalske oppslagsfunksjonen ble utviklet på nettet, gjennom et sosialt nettsted som var slik konstruert at artiklene aldri var ferdige, men kunne utvikles hele tiden.

Opprinnelig tanke: Kommunalt drevet nettsted, og med forfatteren av bygdeboka som en slags redaktør. Slik gikk det ikke. Forfatteren hadde nok å gjøre med bokteksten. Og det ble ingen etablering av et kommunalt drevet nettsted.

Så ble Lokalhistoriewiki etablert (som Marianne straks skal snakke mer om), og minst like viktig: Nils Steinar Vaage dukket opp igjen.

Ut av dette hopehavet vokste det vi ved NLI opp gjennom åra har kalt «Skedsmo-modellen» – og som vi fra nå av vil kalle «Lillestrøm-modellen» naturligvis.

Trepartsamarbeid – Frivillige skribenter, Skedsmo kommune, NLI

Suksessfaktorene

Lokalt eierskap – aktiv og deltakende kommune, som sørger for en slags paraply over prosjektet, tilrettelgger for arrangementer, kurs og andre tiltak, kanskje bevilgninger til en slags «prosjektleder-stilling» på deltidsbasis?

Ildsjeler – Nils Steinar Vaage, Steinar Bunæs. «90-9-1 regelen».

Aktivt, stort og bredt folkeforskningsmiljø - skribenter

Opplæring – kurs i skriving på wikien, Wikiverksteder. Grunnleggende teknisk kompetanse – jf. undertegnede, jeg har ikke mer enn dette.

God sjangerforståelse – jf. det jeg har sagt ovenfor om bakgrunnen for Skedsmo/Lillestrøm-wikien.

Prosjektorientert skriving – Steinar Bunæs – Kjeller-historien.

Marianne. Leksjon 1 og 2 (?)

Leksjon 3: Hvordan skrive og redigere artikler?

Leksikonsjanger og Minneartikler - Hjelp:Brukerveiledning – Leksjon 3 – lokalhistoriewiki.no

Illustrere forskjellene med Sulaksana Sivapatham

Mer om leksikonartikler:

Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler? (Trinn 1) – lokalhistoriewiki.no

Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler? (Trinn 2) – lokalhistoriewiki.no

I en leksikonartikkel er ikke den som skriver til stede i 1. person entall (JEG) eller flertall (VI) Ingen subjektsform (annet enn i sitater)

Ingress – illustrert med Stormingen av Lørenskog kommunestyre – lokalhistoriewiki.no Og Fossekall - Norges nasjonalfugl – lokalhistoriewiki.no

Mer om ingress: Hjelp:Ingress – lokalhistoriewiki.no

Innholdsmessige kategorier av leksikonartikler: Kategori:Hjelp til artikkelskriving – lokalhistoriewiki.no

Hjelp:Hvordan skrive biografier? – lokalhistoriewiki.no

Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser? – lokalhistoriewiki.no

Hjelp:Hvordan skrive en artikkel om en lokal forening eller organisasjon? – lokalhistoriewiki.no

Mer om Minneartikler:

Hjelp:Hvordan skrive personlige minner? – lokalhistoriewiki.no

Kategori:Personlige minner – lokalhistoriewiki.no

Bruker:Ola Alsvik/Olakladd – lokalhistoriewiki.no