Symfoniorkester
Det anbefales at leseren har over middels dårlig musikkhumor, for å forstå denne artikkelen!
“This sounds worse than the Big Bang!”
~ Oscar Wilde om Symfoniorkestre
Et symfoniorkester er en stor forsamling med musikere, med hvert sitt instrument og et notestativ på deling. Musikere er mennesker som kan lese uforståelige prikker på et papir, Noter, og samtidig blir ledet av en raring med en pinne i hånden, en dirigent. Dirigenten er også den som får all æren for at orkesteret låter som det gjør. Navnet symfoni kommer av at det visst nok skal være en symfoni av lyder, men det er ikke alltid det fungerer slik når trombonerekka som har konkurranse om hvem spille høyest og overdøve flest fløyter. Det er en sport av en rekke mennesker med balltre i armene sine. Symfoniorkester er insperert av hvithai og dette ble opprettet i år 4.
Historie[rediger]
Omstendighetene rundt verdens første symfoniorkester er litt diffuse, men alt tyder på at rundt år 1200 er det riktige årstallet for oppstart. Lederen av orkesteret var Didrik Aarup Seip, verdens første fiolinist. Senere ble han også en kjent saxofonist. Samlingen ble fort glemt da Telenors nettverk var nede og ikke før på 1600-tallet ble orkestre innført igjen. Denne gangen var instrumentene annerledes og folk likte det de hørte og nå var orkesteret en fast del av hverdagen.
Instrumentene og plassering[rediger]
Instrumentene i et orkseter er strengt stilt opp etter alle verdens regler og lover. Plasseringa er motsatt av en ku horn bak og dritten foran. Her følger en liten forklaring på orkesterets medlemmer:
Dirigenten: Orkesterets leder, ofte så skremmende at men må ha nerver av stål, da den mest brukte dirigenttaktikken er å skremme musikkelskere til å spille riktig. (Kommer mer om dirigenten lenger nede)
Førstefioliner: Det mest skrikene og plagsomme instrumentet har av en eller annen grunn blitt gjort til basisen til et hvert symfoniorkester. Selv om dette "instrumentet" tidligere var et torturinstrument og fremdeles blir regnet som det.det er uten tvil førstefiolinene som har den letteste stemmen i hele orkesteret, det det som kjent er disse som har lavest IQ og generelt er ganske dumme.
Andrefiolinister: Dette er vel det eneste instrumentet som kan overgå førstefiolinene i grad av hvor irriterende det er mulig å bli. På grunn av dette er store deler av andrefiolin notene merket med Tacet og generelt ppp og andre fine italienske ord som gjør at de ikke spiller. I selvforsvar hermer andre fiolinistene etter første fiolinistene til dirigenten ser stygt på dem eller konsertmesteren får et anfall av akutt raseri!
Bratsjer: Dette instrumentet er kanskje det mest unyttige av alle i et orkester. Det overlapper bare fiolinene og celloene flere oktaver i hver retning. Stemmene er så enkle at de har fått sin egen nøkkel som gjør det umulig å spille rent og hovedoppgaven til en bratsj er å ikke dumme seg ut på scene under konsert.
Celli: I følge mange at eneste fine instrumentet i hele orkesteret. Uheldigvis har en cello kun styrkegraden av og på, evt pp espresivo, så de har en tendens til å spille mye sterkere en det som var meningen. Særlig flotte lange melodilinjer blir ødelagt og det ender som regel med at dirigenten skriker og river seg i håret i fortvilelse!
Basser: Sjeldent hørt da frekvensen er så lav at man nesten ikke kan høre dem. På tross av dette er det alltid flere basser i hvert orkester.
Fløyter: Fløytistene er alle de som ikke sluttet å spille blokkfløyte etter tredje klasse på barneskolen og etterhvert fikk lov til å spille tverrfløyte. Komponister har som poeng å skrive ting til fløytene som er klin umulig å spille og som ikke høres, dette resulterer i at de fleste fløytister improviserer death metal i stedet.
Oboer, Fagotter, and Klarinetter: Vanligvis å finne i midten av orkesteret, der de føler seg trygge, et stykke borte fra skumle buer, strykere og andre skumle ting som publikum og dirigenten som etter kjent treblåsstandard kun er tull å følge.
Horn: The horn is what Satan would look like if he were made of Brass tubes and all coiled up. Trenger ikke videre beskrivelse...
Trompeter: Det letteste instrumentet å spille! På en god dag er det 74 takter pause to lange toner så videre 162 takter pause, en sats tacet så en solo fanfare mot slutten av siste sats.
Tromboner & Baritoner Fyllstoff for at det skal se ut som et stort orkester. I forhold til trompetene har trombonene og baritonene de letteste stemmene, selv om det er disse som klager mest.
Perkusjon Dette er den verste og mest krevende avdelingen i orkesteret, for å ikke glemme den mest avanserte samlingen av instrumenter: basstromme, klaves, congas, triangel, skarptromme, marimba, cymbals, crash cymbals, thumb cymbals, tuned cymbals, ancient cymbals, clash cymbals, ride cymbals, splash cymbals, swish-and-pang cymbals, sizzled cymbals, deep-fried cymbals, kubjelle, and the world renowned klokkespill. enkelte slagverkinstrumenter er også stemt, noe som byr på store problemer for tonedøve perkusjonister.
Kjente orkestre[rediger]
Dirigenten[rediger]
«Han står jo bare der og veiver med hendene, lager grimaser og banner når vi endelig kommer inn riktig»
- Oboist om dirigenten
Dirigenten er selvutnevnt diktator i et hvert orkester, og har derfor plassert seg selv helt foran. En dirigent er den i orkesteret som har mest noter å forholde seg til, men det letteste instrumentet, en pinne, eller en dirigentstokk om man vil. Det er også en myte at dirigenten er den som holder orkesteret sammen, da det er store uenigheter rundt dette feltet vil vi ikke gå lenger inn på dette.
Mange tror også at det er dirigenten som holder takten i orkesteret ved å veive med armene og peke rundt når et nytt instrument skal spille, dette er nok en myte, konserten eller stykket som blir spilt "live" på en konsert av et symfoniorkester er selvfølgelig spilt inn på forhånd. Dirigenten er også den i orkesteret som banner og sverter mest, spytter og svetter, dirigenten er også den eneste som faktisk får lov til å lage grimaser når det er surt...
Alternative besetninger[rediger]
Det låter faktisk bedre med å benytte ene og alene førstetriangel og andretriangel.
En slipper da alt det derre bråket og ikke for å snakke om hvor mye billigere det blir.
Musikk for symfoniorkestre[rediger]
- Konsert for orkester - House M.D.
- Consert for symphonie orchestra - Tynn I. Toppen
- Konzert for Orkestra - Hitler
- Min første samspillbok - Pedagog Hilde