Samtidsmusikk
«OK Chirag. Vi begge skriver under, men med navnet Karpe. Du har rett i at Nils Bech kommer til å signere. Teoretisk nei, men det skjer. Du feiker at du misliker det, men vil heller se at jeg blir ubekvem»
- alle norske musikere vil at Bydel St. Hanshaugen dobler sine konsertbudsjetter
Samtidsmusikk er et urgammelt torturrituale som består i å fremkalle lidelse ved hjelp av lyd. Det er forsket mye på samtidsmusikk, men dessverre er selvmordsraten blant samtidsmusikkforskere meget høy, og resultatene deres forblir uferdige og upubliserte. Samtidsmusikk har eksistert siden tidenes begynnelse, og den er i konstant utvikling. Personer som hører mye på samtidsmusikk, beskriver den som fascinerende, henrivende, ultrahypotermisuggererende og frelsende. Personer som har blitt utsatt for så små mengder av samtidsmusikk at de ikke har tatt skade av det, beskriver den som ulogisk, motbydelig, brekningsfremkallende og smakløs.
Samtidsmusikk er en viktig del av det hellige ritualet kaninkoking, i tillegg til at det er vitalt i fremstillingen av algebra. Fenomenet kom i fokus etter Spellemannskandalen i 2013, der den nominerte, og selverklærte artisten Josef Siste-Fritzl stormet scenen og tvang en av fotografene til å drikke et glass med oppkast som en protest mot sin egen nominasjon, krevde den mektige presidenten i Norges Samtidsforbund Wiggo Død full granskning innad i samtidsmiljøet. Og på pressekonferansen som ble kringkastet direkte på tekst-tv, 27. Januar 2014 avslørte presidenten at også han selv har problemer med å skjønne hva de egentlig holder på med. Etterforskningen ga aldri et konkret svar på hva som var årsaken til denne oppførselen. Etterforskninglederne og samtids-skuespillerne Karius & Shut-the-fucktus uttalte i etterkant at "å forklare samtidsmusikk, er mer forvirrende en musikken selv" før de la en banan på golvet og begynte å gråte. Josef Siste-Fritzl har selv nektet for at han gjorde noe galt, og at han bare prøvde å illustrere forskjellen mellom kamferdrops og Down's Syndrom. Han ble i Aidsivating Lagmansrett dømt til å leve sitt eget liv videre.
Samtidsmusikkomponister[rediger]
Det finnes mange samtidsmusikkomponister, den ene mer samtidig enn den andre. Her er noen av dem:
- Alban Berg
- John Cage
- Olivier Messiaen
- Arnold Schönberg
- Anton Webern
- Philip Glass
- Dan Børge Akerø
- Alle personer som har et navn som begynner med DJ (utenom Djengis Khan, som var en meget hyggelig person).
Teorier om samtidsmusikkomponistene[rediger]
Ettersom samtidsmusikkomponistene ikke viser tegn til behov for å koke seg til døde eller noen annen form for suicidalitet, antas det at samtidmusikkomponistene ikke blir påvirket av samtidsmusikk. Det er flere teorier som prøver å forklare dette:
- Noen tror at samtidsmusikkomponistene ikke hører på samtidsmusikk. Det betyr at de noterer ned instruksjoner for hvordan musikken skal spilles, men at de unnlater å møte opp på øvelsene og konsertene.
- Noen tror at samtidsmusikkomponistene er romvesner fra planeten Sadofonica i nærheten av stjernen Betelgeuse. De er sendt til Jorda for å bryte ned menneskene så de ikke utgjør en trussel når sadofonicanerne skal invadere Jorda i år 11235813 (Det vil si på ettermiddagen 1. april i 2015, etter jordisk tidsregning).
- Noen tror at om man hører nok på samtidsmusikk, vil man til slutt oppnå en følelse av en høyere tilværelse, og man begynner å komponere samtidsmusikk for å frelse andre mennesker. Dessverre har alle forsøk på å lytte nok på samtidsmusikk, resultert i at forsøkspersonene begikk selvmord med ostehøvler og syltetøy.