Fotsopp
«Det vokser på føttene.»
- Captain Obvious om fotsopp
«Og så er det sopp!»
- Linni Meister om fotsopp
«Tres magnifique!»
- Tilfeldig franskmann om fotsopp
Fotsopp er sopp som vokser hovedsakelig på menneskeføtter. Arten er i nær slekt med håndsopp, håndsåpe, sjampinjong og sjalottløk. Soppen er en av verdens vanligste sopparter, og den vanligste i Norge. Den anses av mange som en delikatesse, og dyrkes på fotsoppfarmer over hele verden. Norge er et av de landene med fleste fottsoppfarmer. FrP og Høyre har til og med foreslått å vedta en lov som skal gjøre det gunstigere å dyrke fotsopp, men dette forslaget ble nedstemt i Stortinget.
Historie[rediger]
Fotsoppens historie daterer seg tilbake til 1120, da pave Callistus II oppdaget noen gule flekker på sin elskerinnes storetå. Paven fraktet med en gang elskerinnen i en middels stor kasse laget av furu (dette er omhyggelig dokumentert, av ukjente årsaker) til en lege i utkanten av Roma. Legen bestemte seg for å sutte på tåen (også dette av ukjente årsaker), og kom fram til at dette måtte være en ny og ukjent soppart. Legen var nemlig soppdyrker på fritiden og visste nøyaktig hvordan en sopp føltes på tungen. Da legen uttalte at de gule flekkene smakte som den fineste sopp, bestemte Callistus II seg for å servere elskerinnens storetå til den østromerske keiseren Johannes II Komnenos. Middagsavtalen ble for øvrig en stor suksess.
Under renessansen økte framkomsten av fotsopp betraktelig. Kjente gastronomer anbefalte fotsopp i bruk i alskens gryteretter. Leonardo da Vinci gravde faktisk opp lik for å få tak i årgangssopp, som man mente måtte smake enda bedre enn vanlig fotsopp. Dette skapte furore blant kirkens menn, og det ble bestemt at årgangssopp skulle være forbudt. Dette forbudet gjaldt hele Europa og ble ikke opphevet før i 1813. I 1542 oppstod den første soppfarmen man har registrert, et stykke utenfor Firenze i Italia.
I moderne tid har fotsoppen blitt en ingrediens som er hyppig i bruk, og som forekommer i de aller fleste matretter på de største restaurantene. Mesterkokk Eyvind Hellstrøm har gått offentig ut og talt varmt om fotsoppen, og hevder at han bruker den i absolutt hver eneste matrett på sin tostjerners restaurant Bagatelle.
Smak og utseende[rediger]
Fotsoppen forekommer som gule flekker på menneskeføtter. Etter hvert som de vokser blir de større, og flekkene forandrer seg snart til klumper. Før de høstes kan man beskrive dem som gule "utvekster", to-tre centimeter lange.
Framtredende gastronomer har uttalt at fotsoppen smaker som en blanding av grønnsåpe og gulrotmuffins, med bare et hint av sitron. Soppens konsistens er med på å gjøre smaken til en oppsiktsvekkende, men fascinerende og ikke minst forbausende smak som i tillegg til sin avhengighetsskapende effekt, fort får fart på hormonene. (Utdrag fra Eyvind Hellstrøms nye kokebok, "En kokk, kokken, The Cock".)
Fotsoppfarmer[rediger]
Fotsoppfarmer er gårder hvor fotsoppen blir dyrket i stor skala, for deretter å bli videresolgt til matvarekjeder over hele verden. Norge har vist seg store innenfor dette feltet og anses i dag som verdens fremste fotsopprodusent, tett etterfulgt av Japan, Frankrike og Luxembourg. Norge eksporterer mesteparten av sin produksjon til Storbritannia, Sør-Afrika og enktelte sør-amerikanske land, fordi det er billigere å importere fotsopp fra USA og Afrika. Riktignok er det ikke like god kvalitet på denne soppen, men nordmenn merker ikke forskjell. De fleste fotsoppfarmene i Norge i dag finner man på Vestlandet og rundt Oslofjorden.
På fotsoppfarmene blir det dyrket fotsopp ved at man først kjøper inn en stort antall føtter, for deretter å plante en ferdigdyrket sopp på føttene. Disse soppene vil spre sine sporer på føttene de er plantet, noe som vil føre til at enda flere sopper vokser opp. Overskuddet blir solgt som matsopp, mens en liten del blir brukt til å plante på nye føtter. Denne virksomheten kan være relativt dyr på grunn av at prisen på føtter har steget dramatisk de siste årene. En gjennomsnittlig fotsoppfarm har omkring førti par føtter, dyrker 400 kg sopp i året, og har et årlig overskudd på 300 kroner. (50% av disse 300 kronene går til Staten som skatt.)