verslikken

Dutch

Etymology

From Middle Dutch verslicken. Equivalent to ver- ‎ slikken.

Pronunciation

• IPA^(key): /vərˈslɪ.kə(n)/, /vɛrˈslɪ.kə(n)/

• Audio:

  (file)

• Hyphenation: ver‧slik‧ken
• Rhymes: -ɪkən

Verb

verslikken

1. (reflexive) to choke, to swallow wrong

Conjugation

Conjugation of verslikken (weak, prefixed)
infinitive	verslikken
past singular	verslikte
past participle	verslikt
infinitive	verslikken
gerund	verslikken n
	present tense	past tense
1st person singular	verslik	verslikte
2nd person sing. (jij)	verslikt, verslik2	verslikte
2nd person sing. (u)	verslikt	verslikte
2nd person sing. (gij)	verslikt	verslikte
3rd person singular	verslikt	verslikte
plural	verslikken	verslikten
subjunctive sing.1	verslikke	verslikte
subjunctive plur.1	verslikken	verslikten
imperative sing.	verslik
imperative plur.1	verslikt
participles	verslikkend	verslikt
1) Archaic. 2) In case of inversion.

Derived terms

• verslikvis