tøghia

Old Swedish

Etymology

From Old Norse teygja, from Proto-Germanic *taugijaną.

Verb

tø̄ghia

1. to stretch
2. to delay

Conjugation

Conjugation of tø̄ghia (weak)

	present			past
infinitive	tø̄ghia			—
participle	tø̄ghiandi, tø̄ghiande			tø̄ghþer
active voice	indicative	subjunctive	imperative	indicative	subjunctive
iæk	tø̄ghir	tø̄ghi, tø̄ghe	—	tø̄ghþi, tø̄ghþe	tø̄ghþi, tø̄ghþe
þū	tø̄ghir	tø̄ghi, tø̄ghe	tø̄gh	tø̄ghþi, tø̄ghþe	tø̄ghþi, tø̄ghþe
han	tø̄ghir	tø̄ghi, tø̄ghe	—	tø̄ghþi, tø̄ghþe	tø̄ghþi, tø̄ghþe
vīr	tø̄ghium, tø̄ghiom	tø̄ghium, tø̄ghiom	tø̄ghium, tø̄ghiom	tø̄ghþum, tø̄ghþom	tø̄ghþum, tø̄ghþom
īr	tø̄ghin	tø̄ghin	tø̄ghin	tø̄ghþin	tø̄ghþin
þēr	tø̄ghia	tø̄ghin	—	tø̄ghþu, tø̄ghþo	tø̄ghþin
mediopassive voice	indicative	subjunctive	imperative	indicative	subjunctive
iæk	tø̄ghis	tø̄ghis, tø̄ghes	—	tø̄ghþis, tø̄ghþes	tø̄ghþis, tø̄ghþes
þū	tø̄ghis	tø̄ghis, tø̄ghes	—	tø̄ghþis, tø̄ghþes	tø̄ghþis, tø̄ghþes
han	tø̄ghis	tø̄ghis, tø̄ghes	—	tø̄ghþis, tø̄ghþes	tø̄ghþis, tø̄ghþes
vīr	tø̄ghiums, tø̄ghioms	tø̄ghiums, tø̄ghioms	—	tø̄ghþums, tø̄ghþoms	tø̄ghþums, tø̄ghþoms
īr	tø̄ghins	tø̄ghins	—	tø̄ghþins	tø̄ghþins
þēr	tø̄ghias	tø̄ghins	—	tø̄ghþus, tø̄ghþos	tø̄ghþins

Descendants

• Swedish: töja