fraværende

Danish

Etymology

Present participle of now-obsolete fravære.

Adjective

fraværende (uninflected)

1. absent

Inflection

Inflection of fraværende

	positive	comparative	superlative
indefinite common singular	fraværende	mere fraværende	mest fraværende2
indefinite neuter singular	fraværende	mere fraværende	mest fraværende2
plural	fraværende	mere fraværende	mest fraværende2
definite attributive1	fraværende	mere fraværende	mest fraværende

¹ When an adjective is applied predicatively to something definite,
the corresponding "indefinite" form is used.
² The "indefinite" superlatives may not be used attributively.

Norwegian Bokmål

Etymology

From fra ‎ værende (“present participle of være”).

Adjective

fraværende (indeclinable)

1. absent

Derived terms

• åndsfraværende

Related terms

• fravær

See also

• fråverande (Nynorsk)

References

• “fraværende” in The Bokmål Dictionary.