Narvik
| Narvik Narvik | |
 (byvåpen) | |
| «Hva mer kan man ønske seg enn LKAB, malm og pils?» | |
| Land | Norge |
| Fylke | Riksgrensa |
| Innbyggertall | Bonjævla |
| Offisielt språk | Nasal Nordnorsk |
| Styreform | Liberalistisk sosialisme |
| Ordfører | Rune "Lille" Mathisen |
| Varaordfører | Karl Gustav Gjertsen |
| Bystatus | Lengre en Harstad |
«Hallo, Larvik!»
- Forvirret rockeband på konsert i Narvik
«Hvordan blir det å komme tilbake til Narvik for å holde forestilling, nå et år etter at du var her sist og holdt foredrag under vinterfestuka?»
- Lokalavisa Fremover i intervju med Anne Kath Hærland
«Ehm... var det i Narvik? Var sikker på at jeg var i Kirkenes da jeg holdt det foredraget»
- Anne Kath Hærlands svar på spørsmålet
«Det kom en bonjævel inn på Malmen, så æ kakka'n rætt ne, å da va det faen mæ Æ som blei kasta ut!»
- En smule godt brisen Narvikgutt om sin hittil siste tur på byen
«Dette kapitellet vil handle om byen som er klemt mellom fjord og fjell i skjønn harmoni. Med sine snille, gjestfrie og patriotiske innbyggere, har byen mye å tilby både innen uteliv, sport, idrett og ikke minst vill, vakker natur. Nei det er aldeles ikke Bergen det er snakk om...»
- Innledning til kapitellet om Narvik i «Nord om Sinsenkrysset – En reisehåndbok for lettskremte søringer» som har som formål å lokke søringer til byer som høres bedre ut enn det de er
«Sælve Narvik...»
- Kliff Arne som politimann
Narvik er en liten, avsidesliggende by i Nordland der ingen skulle tro at nokon kunne bu. Byen ble grunnlagt en gang i tida, før Harstad, men ingen husker eksakt når. Og forresten, hvorfor skulle noen trenge å huske det? Narvik har jo LKAB, og malm. Hva mer kan man ønske seg?
[rediger]
Narvik het opprinnelig Narrevik, men byttet navn til Victoriahavn etter stort press fra dronning Victoria av Sverige og ja nettopp, dronning Victoria av England. Etter Unionsoppløsninga med Sverige, følte de få som bodde i Narvik at det ble feil å bo i en by oppkalt etter en svensk dronning. Dermed ble det folkeavstemning om navnet. Victoriahavn vant overraskende nok dette valget tett etterfulgt av navn som Ofothamn, Dronning Maud's Land, Harstadbotn, og Ny Hammerfest. Narvik havnet faktisk nest sist i avstemningen der det totalt var 10 forslag å stemme på. Men dette var ikke nok for tilhengerne av moderniseringen av det opprinnelige navnet. De tok dermed kontakt med den nøytrale tromsømannen som skulle offentligjøre vinnernavnet og tilbød han å bli med til malmbåtene å se på negerne som kom med malmbåtene til Narvik mot at han offentligjorde Narvik som vinnerforslag. På denne tiden var negre en veldig eksotisk vare som kun var å få tak i på malmbåtene som ankom byen. Derfor var tromsømannen snar med å takke ja naturlignok. Fordi hvem kan vel si nei til å dra å se på negre?
I senere tid, har det visst seg at Narvik nok var det riktige navnet på byen. Hvorfor, kommer vi tilbake til senere i artikkelen.
Narviks Historie[rediger]
Historisk sett, er Narviks historie rimelig lang. Derfor har vi heller ingen planer om å gjøre den noe kortere her.
Vel for å bynne fra start (pussig nok velger vi ikke begynne fra slutten, men om du likevel skulle ønske det, er det bare å bla ned til neste avsnitt for så å lese deg oppover!).
Den spede begynnelse[rediger]
For litt lengre enn lenge siden, var det absolutt ingen ting, og da mener vi absolutt ingenting. Ikke det at det er så mye mer i Narvik nå, men det er en annen sak. Vel tilbake til der vi var; mens det var absolutt ingenting i Narvik, var det derimot noe litt utenfor det som i dag er Narvik, en storbonde med stor munn og god til å få folk til å tro på de mest merkverdige historiene. Du kan med andre ord si han var malen for de senere innbyggerne i Narvik.
Men samtidig som denne storbonden regjerte på Fagernes gård (I dag kjent som Fagernesterminalen), ble det funnet noe som kalles for jernmalm under bakken i det som på den tiden ikke var Kiruna eller Gällivarre i Sverige, men Sameland. Noen briter fant ut at de ville utvinne denne jernmalmen for så å distribuere denne videre verden over. Men hvordan skulle man få transportert denne jernmalmen ut av Sameland? Man kunne jo naturlignok gjøre som samene gjorde, lage en slede av noe gammel rakved, fylle den med malm, for så å feste den fast til et reinsdyr. Vel naturlignok, dette var jo et kjempegodt alternativ som seg så hør og bør og ble vurdert, men det passet liksom ikke inn i markedsplanene. Fordi hvor mange reinsdyr trenger du for å fylle opp et malmskip som tar 230 tonn når et reinsdyr kun greier å bære med seg 20 kilo malm i slengen? Det er et spørsmål som ikke kommer til å bli besvart her på Ikkepedia grunnet mangel på personer med bedre enn dårlig mattekunnskaper.
Konklusjonen ble naturlignok at den beste løsningen var å bygge jernbane til nærmeste havn, Luleå. Det var bare et problem, om vinteren kan man gå tørrskodd over Bottenvika mellom Luleå og Oulo på andre siden av vika. Vel man kunne jo naturlignok la reinsdyra overta for toget fra Luleå og over den islagte Bottenvika. Så da var man tilbake til der vi startet, en reinsdyr tar kun 20 kilo jernmalm mens et malmskip tar 230 tonn. Løsningen ble dermed å bygge jernbane til Salangen i Troms... Forresten vent litt... noen som faktisk har hørt om Salangen? ikke det nei. Det er fordi jernbanen aldri ble bygd dit. Vår kjære venn stor-i-munnen-storbonde fra Fagernes Gård hadde andre planer. Fordi nå var det seg slik at både Narvik og Salangen hadde fått montert varmekabler på botten av fjorden (er man storbonde, så er man storbonde, og da tar man ikke til takke med bare varmekabler på badet og i senga!). Noe som betød at fjordene var isfrie året rundt istedenfor Bottenvika som var Sveriges største skøytearena om vinteren.
Tilbake der vi egentlig burde være, Salangen var i utgangspunktet førstevalget til Britene, men da storbonden fra Fagernes fikk snusen i dette, valgte han å gå de 20 mila over fjellet til Kiruna (Varmekabler i fjorden hadde han rå til, men ikke privatjet. Noe som ikke rimer her?). Vel framme i Kiruna møtte han sine engelske kolleger, og på halveis norsk/halveis engelsk, fikk han fortalt britene at han hadde "mektige venner" (Sorry Gerd-Liv, men du var dessverre ikke den første til å bruke uttrykket) bortom England som var villige til å betale halve regninga hvis de bygde jernbanen ned til Narvik. Britene så trodde på, og jernbanen ble lagt til Narvik istedenfor Salangen som ville blitt et klart billigere alternativ. I ettertid viste det seg at vår stor-i-munnen-storbonde ikke hadde venner eller penger til jernbanen som han lovte. Hvorfor han gjorde dette vites heller ikke. Eneste som er sikkert, er at LKAB og malm er toppen av lykke!
Og forresten, i dag er den store flotte gården til stor-i-munnen-storbonden omgjort til en jernbaneterminal. Toppen av lykken for en storbonde som knapp nok kunne engelsk med andre ord.
Slaget om Narvik[rediger]
Hvis du ønsker å vite hva som egentlig skjedde under slaget om Narvik, så har de seriøse gutta på wikipedia (engelsk) en artikkel om saken
Etterhvert, ble Narvik en nokså attraktiv by for de fleste. Dette gjalt spesielt tyskerne. Og 9. april 1940, ble fristelsen for stor for vår kjære venn Adolf. Fordi med 5 sivbåter og 3 kajakker, gikk Tyskerne til angrep på Narvik. Eneste problemet for tyskerne, var at Britene hadde gått for samme fristelse, og kom inn Vestfjorden da tyskerne ankom Narvik.
I Narvik, lå naturlignok alle og sov vel vitende om at Narvik aldri kom til å bli angrepet under krigen, og hvertfall ikke av tyskerne. Samme filosofi hadde mannskapene som lå og sov på fiskebåtene "Norge" og "Eidsvoll" som lå til kai i Narvik. Fiskebåtene var blitt kjøpt brukt fra England allerede ved unionsoppløsningen 35 år tidligere, og utgjorde den totale kystvakta til Norge. Det kom derfor som en stor overraskelse på de fleste da de 5 tyske sivbåtene og 3 kajakkene ankom Narvik. Det er ikke vanskelig å regne seg fram til at 5 sivbåter og 3 kajakker er overlegne mot to 50 år gamle fiskebåter.
Nok sagt om sjøslaget. Poenget er iallefall at tyskerne hadde få problemer med å ta over Narvik. Men så var det da britene som også var på tur til Narvik. Britene ankom mannsterke med 4 fisketrålere og en bilferge. Da de passerte Ballangen, fant de noe som kunne tyde på at noen hadde kommet før dem, en knekt kajakkåre. Ingen andre enn tyskere bruker kajakker i krigføring. Dette er noe alle, forutenom tyskerne vet godt.
Regner ikke med det er nødvendig å si mer om sjøslaget. Men tyskerne hadde ikke bare styrker til havs, de hadde også fått ilandsatt store tropper. Men også her, møtte tyskerne på uventede utfordringer; snøstorm midt i April. Tyskerne hadde naturlignok regnet med at klimaet var likt i Nord-Norge som det er i Tyskland, og hadde derfor latt vinterutstyret være igjen hjemme til fordel for campingstol og shorts. Dette ble utnyttet veldig godt av allierte styrker, og da især skiskyterne på Bjerkvik, noen mil nord om Narvik som nettopp hadde avlyst årets siste renn grunnet snøstormen. Skiskyterne gikk dermed til motangrep på tyskerne, og under ledelse av deres trener Fleicher (tysker hentet inn for å få ned treffprosenten noen år tidligere), fikk de jaget vekk tyskerne fra byen. Nå skal det sant sies at det ikke var Narvik skiskyterne var ute etter, men derimot LKAB og malm, fordi hva mer enn, ja nettopp LKAB og malm kan man ønske seg?
Men det var ikke over ennå, fordi tyskerne var ikke snauere enn at de smuglet tyske førskolelærere utkledd som sykesøstre via Sverige. I tillegg, fikk tyskerne etterhvert flystøtte fra Bodø etter at Bodø var blitt bombet ned til grus, og kun flyplassen var igjen der. Men nå skal det sant nok sies, at å lande fly i Narvik, slett ikke var noen enkel jobb. Se illustrasjon.
Det var slett ikke bare tyskerne som fikk forsterkninger, nordmennene overtalte polakkene som hadde haiket ulovlig med tyskerne opp til Narvik å kjempe for dem. De ble tilbudt å dra ned på havna å se på negerne som kom med malmbåtene. Et tilbud en polakk selvsagt ikke kunne si nei til. Og om ikke dette var nok, valgte britene å delta på morroa også. Men de derrimot var ute etter LKAB og malm. Fordi hva mer kan man vel ønske seg enn LKAB og malm? Med nordmenn, polakker og briter på plass fikk de allierte små problemer mot tyskerne ettersom snøstormen holdt på til juni måned (ikke unormale tilstander i Nord-Norge med andre ord). Tyskerne gikk fortsatt kun rundt i shorts og med campingstolene på ryggen. Til slutt var tyskerne så mørbankede, at de sterkt vurderte å søke politisk asyl i Sverige. Men da de allierte fikk høre dette, trakk de seg ut og overlot Narvik til tyskerne. Er jo ikke noe morsomt om morroa er slutt før den får kommet skikkelig i gang!
Narvik vokser seg mindre[rediger]
Etter krigen, fortsatte Narvik i samme duren, de hadde LKAB og malmen, hva mer trengte de? Denne filosofien fikk etterhvert konsekvenser. Fordi selv om Narvik var størst i Nord-Norge (i motsetning til Harstad som bare innbilte/innbiller seg at de var størst på alt i nord, så var faktisk Narvik størst på det meste) på det meste på denne tiden, så varte det ikke lenge. Fordi slutten av 50-tallet, bestemte den norske stat at det skulle bygges universitet i Nord-Norge. Narvik som var størst, ble naturlig nok spurt først, men politikerne tenkte som de alltid gjorde: "Universitet? Ka faen ska vi me det? Vi har jo LKAB å malmen. Ka mer kan vi ønske oss?". Derfor ble naturlig nok Tromsø tilbudt universitetet siden de var nest størst i Nord-Norge. Mellom 1960 og 1970 økte Tromsø sitt innbyggertall med 200% mens Narvik, vel det var iallefall ikke økning i innbyggertallet. Narvik har hatt den samme befolkningsmengden de siste 30 åra.
Så hva er mest verd? Universitet eller LKAB og malm? LKAB og malm selvfølgelig! Hva mer kan man ønske seg?
Til slutt er det verdt å merke seg at til tross for at Narvik slet innbyggermessig og statusmessig, ble Narvik faktisk en ganske rik by. Men nå er det også slik at jo mer du har, jo mer har du å tape. Vel Narvik tapte det de hadde pluss litt til etter at noen selgere rådgivere fra Terra Security, hadde anbefalt byen å kjøpe noe de sa var aksjer som du kunne tjene penger på. Narvik så trodde på. For en gangs skyld hadde det gått opp for dem at verden er mer enn bare LKAB og malm, den var også ustabile hedgefonn solgt av "rådgivere" fra Terra Security!
Folkeslaget[rediger]
Narviking er en spesiell genetisk variant av svensker. Narvikværingen snakker derfor en lett variant av svorsk og ser på Abisko som en del av kommunen. Narvikinger overdriver aldri og lyver aldri. Narvikværinger er så store i kjeften at de spiser suppe med støvbrett. De er også født uten colon. Avføringen må derfor ta andre veier ut av kroppen. Vanligvis skjer dette gjennom ørene. Toalettskålene i Narvik har derfor en noe spesiell utforming. Når Narvikinger skyller ned, får de hårvask med på kjøpet. Naturfenomenet har gitt opphavet til det nordnorske uttrykker ”å ha skjit i øran”, og det retoriske spørsmål: ”har du skjit i øran”. Dette forklarer også hvorfor Narvik har Norgesrekorden i omsetning og forbruk av Q-tips. Narvikinger trenger store mengder Q-tips for å holde ørene rene.
Geografi[rediger]
«Hvorfor står alle husene i bakker?»
- Trønder på besøk i Narvik
Geografisk, ligner Narvik en del på Bergen, men i motsetning til Bergens 7 fjell og 7 fjorder som omkranser byen, kan Narvik kun skilte med 5 fjorder og 5 fjell som omkranser byen. Det er derfor planer om å anlegge 3 nye fjorder og 3 nye fjell rundt Narvik for å slå Bergen i kampen om å være omkranset av flest fjorder og fjell. Det er kun et problem med planen, hvordan anlegge nye fjell og fjorder i et terreng kun bestående av, ja nettopp fjell og fjorder?
Arkitektur[rediger]
Narvik omtales ofte som "Den røde østblokkbyen". Dette fordi de fleste bygårdene i byen ble bygget på 50-tallet med inspirasjon fra våre alltid så vennlige naboer i øst, Sovjet. Bygårdene var faktisk veldig in og "hot" på 50-tallet. Saken er bare at denne arkitekturstilen gikk av moten etterhvert. Andre byer valgte å bytte ut denne arkitekturen. Narvik valgte å beholde den urørt. Dette har blant annet ført til at det er satt opp rasoverbygg over fortauet ved Narvik rådhus. Ikke fordi rådhuset ligger ved en rasfarlig skråning, men fordi huset i seg selv er rasfarlig. Det raser stadig vekk ned både takstein og murbiter fra bygget, men grunnet den vakre østblokkarkitekturen og det faktum at Narvik må prioritere å betale tilbake penger de ikke hadde etter Terraskandalen, vil det ikke bli gjort noe med det falleferdige huset.
Men som tidligere nevnt, var Narvik kjent som "Den røde østblokkbyen". Dette grunnet LKAB og malm. Ja hva mer kan man vel ønske seg? Malmstøv har lagt seg som et tjukt lag på husgårdene i Narvik, og gitt dem det fine rødkjæret alle bygningene har. Det er heller ingen ønsker om å vaske dette bort etter som malmstøv er gratis i motsetning til annen maling som du faktisk må betale for.
