Ivar Aasen
«Må vi skrive nynorsk?»
- 88% av elever i norsk skole
«Eg spyr!»
- Henrik Ibsen om Ivar Aasen
«I Molde var I Aasen din!»
- Moldemodifikasjon om Ivar Aasen
«Jeg bodde på brakke med Ivar Aasen i militæret. Den mannen hadde særdeles lite kroppshår.»
- Jonas Lie om sommerflørten med Ivar Aasen
«Hvorfor må jeg være fjell når Ivar Aasen?»
- Galdhøpiggen om Ivar Aasen
Ivar Aasen (født 15. august 1813 i Ørsta, død 4. desember 1882 i Voldsfjorden, Volda) fant opp nynorsk, også populært kalt spynorsk da han gikk sine første år på barneskolen. Han følte at datidens nasjonalspråk var for preget av dansk, og ville skape noe nytt. 4. desember 1882 ble han straffet for dette og henrettet i Oslo. Liket ble transportert tilbake dit han kom fra på Sunnmøre. Han er en av de siste, sammen med Quisling som har fått dødstraff i Norge. Selv om Ivar Aasen døde i '82 utga noen seg for å være han de neste 40 årene. Der av kom nynorsk inn i norske skoler, som var Aasens skjulte agenda. Ellers fant han opp råkk som råll, råkk'n'råll, rølp, pønk, nyveiv og nynorsk folkemusikk.
Han var en omdiskutert rabulist med tvilsom seksuell og moralsk legning som fant opp nynorsk.
Biografi og bakgrunn
Ivar Aasens arbeid
Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Etter vel 400 år som en undersått og eiendom tilhørende Danmark, var vi på vei mot å bli en vesentlig mer selvstendig stat. Dermed var de fleste enige om at vi måtte skaffe oss et eget skriftspråk også. Hvordan dette skulle foregå, var det derimot mange forskjellige syn på. Noen mente at vi burde fortsette de sterke båndene vi hadde med Danmark, siden danskene, i stor grad, hadde vært med på å forme kulturen i Norge. Andre mente at vi burde kutte alle bånd til Danmark, og på den måten styrke vår egen nasjonalfølelse. Det var under den siste kategorien Ivar Aasen gikk.
Etter 1814, ble unionstiden med Danmark sett på som et mørkt og uinteressant kapittel i norsk historie. Derfor var det viktig for mange å finne konkrete eksempler som bandt Norge på 1800-tallet til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350. Det fant man blant annet i bygdedialekten. Det var nettopp denne ”nasjonalfølelsefilosofien” Aasen bygde på, og gjennom arbeidet sitt, visste han at bygdemålene rundt omkring stod i direkte forbindelse med det norrøne språket.
Ivar Aasen var mannen som stod i spissen for å fremme tankene om et eget skriftspråk bygd på de norske dialektene rundt om i landet vårt. I 1842 dro Aasen ut på en lengre innsamlingsferd for å skaffe seg nødvendig informasjon om dialektene, som man på denne tiden visste lite om. Han konsentrerte seg om de best bevarte dialektene i dalene på Øst- og Vestlandet, men ferden gikk også innom både Sørlandet og Trøndelag. Denne reisen tok 4 år, og på grunnlag av innsamlingene sine, hadde Aasen nok stoff om de norske dialektene til å utarbeide ”Det norske Folkesprogs Grammatik” i 1848, og ”Ordbog over det norske Folkesprog” i 1850. På grunnlag av grammatikken og ordboka utarbeidet Aasen et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut, og la det fram i 1853. Med dette forslaget, ble Ivar Aasen den første som kom med et konkret forslag om et selvstendig norsk skriftspråk.
Da grammatikkboka og ordboka kom ut på nytt i 1864 og 1873, med hovedformer for alle ord, var grunnlaget for Landsmaalet lagt. Med navnet Landsmaal mente Aasen landets, eller nasjonens mål. I 1885 kom et viktig språkpolitisk vedtak, nemlig jamstillingvedtaket der Landsmaal og Rigsmaal ble likestilt som to offisielle skriftspråk.
Utover starten av 1900-tallet gikk landsmålet stadig framover og flere og flere skolekretser tok det i bruk som opplæringsmål. I tillegg kom det mange nye reformer på starten av 1900-tallet som hovedsakelig gikk ut på å modernisere den såkalte Aasen-normalen. Det ble også større valgfrihet i landsmålet og tilnærmingen mellom landsmålet og riksmålet hadde kommet langt. I 1929 ble den offisielle betegnelsen på språket nynorsk slik vi kjenner det i dag.
Aasen gjorde et meget omfattende og tidkrevende arbeid for å ha nok kunnskap til å kunne lage et eget norsk skriftspråk bygd på de norske innavlede. Han regnes som nynorskens far og er mannen vi kan takke for at vi har dette skriftspråket i dag. Hans arbeid har altså ført til nynorsk slik vi kjenner det i dag, og til at vi dermed har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.
|
 ADVARSEL! Seriøst avsnitt! | |
| Hvis du går med sokker i sandalene og spiller ludo i helgene, er dette avsnittet noe for deg. Sannsynligvis er det kopiert fra Wikipedia. Altså: "Biografi og bakgrunn" må tilsettes humor for å bli leselig. Du kan gjøre noe med dette ved å redigere det. | ||
Reiser, metodologi og vitenskaplige oppdagelser
For å kunne finne tilbake til den ekte norske folkemusikken bestemte Aasen seg for å rusle rundt i landet og se og høre hva vanlige folk spilte. Denne turneen ble delvis sponset av budstikken "See og Hore".
På sin reise samlet Aasen inn snutter, fraser, setninger, melodier, temaer og generelle tendenser og mange nye musikalske uttrykksformer, og utfra dette skapte han den nye folkemusikken, som han kalte "New Norwegian folkemusikk". Intensjonen var at denne skulle appellere til hele Norge og inneholde elementer alle kunne like, men dette viste seg bare delvis vellykket. Da Aasen prøvde å krysse fylkesgrensen fra Nord-Trøndelag til Nord-Norge pådro han seg så kraftige frostskader at ekspedisjonen ble avsluttet umiddelbart. Dessuten var det nesten 576 mil til nærmeste bebodde sted i Nord-Norge, så det var i praksis umulig å komme seg dit levende uansett.
Foruten nevnte problemer skjedde det mye spennende på Aasens vandring rundt om i Norges land. Det mest oppsiktsvekkende var oppdagelsen av den elektriske gitaren i Hallingdalen, også kjent som "harding-gitar". Denne ble brukt av bygdefolk og bønder til å lage hardt metall, og de som lagde dette var kjent som skikkelige "hardinger". De var skikkelig, skikkelig harde, ass. En gitar er som kjent et instrument som både gir og tar, og kan brukes til mange ting. De brukte det ofte til å lage musikk, og takket være Ivar Aasen har vi nå, for å nevne noe, det som kalles "Hard folkemusikk" eller "Tung folkemusikk". Sistnevnte brukes gjerne i forbindelse med underholdningsprogrammer som "Tjukkholmen".
På bakgrunn av dette grunnla Ivar Aasen den "Nynorske folkemusikken" den 17. mai 1814, og derav Norges nasjonaldag. Feiringen av denne er riktignok noe misforstått, noe som skyldes nordmenns noe ignorante forhold til historien. På 1950-tallet oppdaget resten av verden fenomenet råkk (engelsk: rock), og som seg hør og bør utviklet avarter seg etter hvert. Mest kjent er kanskje pønk, europop og nyveiv (New Wave på kontinentalt språk). Hadde ikke Ivar fordypet seg i nye norske skriftspråk, der Knutern ville snakke ham til fornuft, så ville vi aldri fått hørt om såkalt Black Folkemusikk. Og det hadde jo vært forferdelig trist.
Kompanjonger og følgesvenner
Med seg på sin reise møtte Ivar Aasen også mange spennende mennesker som hjalp ham på sin vei:
- Britney Spears (filosof)
- Avril Lavigne (trollkvinne)
- Dinosauren Barney (landsbyidiot)
- Brødrene Grimm (filmregissører)
- Carl I. Hagen (hagegnom)
- Toten-Jesus (søskenbarn)
- Bettan (heks)
- Ole I'Dole (troll)
- Tore på sporet (veiviser)
- Jonas Lie (skribent, kjæreste)
- Ulf (totalt malplassert på denne listen)
- Gud (gud)
- Jack Bauer (passet tidsskjema)
- James Bond (livvakt)
- Ole Brun (drakk restene av ølet hans)
- Hårek fra Bøtta (avdød skytsengel)
- Glam & WigWam (rock'n trollers med mastergrad i rådgivning, særnorsk rockegenre)
- Mullah Krekar (personlig melkemann)
- Kjell Magne Bondevik (sexslave)
- Kåre Konradi (Kålrabi) (sexolog, spesialisert på sin egen og andre sin paprika)
Buddy Jesus har lest denne artikkelen og sier: "Smashing, baby! ten Thumbs up!"