Utmerket artikkel

Australsk fotball

Fra Ikkepedia, det innholdsløse leksikonet
Hopp til navigering Hopp til søk
Australsk fotball i sitt ess.

Australsk fotball, populært kalt AFL, aussie rules eller bouncius footballius på latin, er en sport som første gang så dagens lys i Australia. (Noe som er ganske utrolig at med tanke på at det finnes over 250 land i verden som sikkert også kunne ha funnet opp australsk fotball hvis de hadde fått tid og mulighet). Sporten utøves utelukkende av menn, siden det på utviklingstreet er en avart av footballius footballius, som kvinner ikke (av en eller annen grunn) kan spille.

Nesten et vellykket mottak.

Sportens Opprinnelse

1 av totalt 11 skip med keepere på vei fra England til Australia

Flukten

Det hele startet da England i 1787 sendte 11 skip fulle av udugelige fotballkeepere med kurs sydover. Det var en av deltagerne på James Cooks ekspedisjon som hadde foreslått at det nyoppdagete landet Australia kunne bli et avlastningssted for de tusentalls middelmådige fotballspillerne som søkte lykken på det engelske landslaget i den eneste ubesatte posisjonen, målmann. Etter denne første tvungne koloniseringen kom det også flere og flere målmenn frivillig til Australia, da supporterne i England ofte var like lette å ha med å gjøre som en rund ball for disse stakkars menneskene.

De tidlige årene

En av de første keeperne som ble bortvist til Australia.

Vel fremme i det frie landet i 1798, meldte ønsket seg raskt om å spille fotball igjen. En fotballbane ble satt opp i det som siden skulle bli storbyen Sydney, og spillet kunne begynne. Etter 27 år med 2x11 keepere på banen, ble det satt ned en komité, ledet av landets fungerende høvding Crocodile Dundee. Oppgaven til komiteen var å endre spillereglene slik at det første målet på australsk jord kunne bli scoret. Ved å gå igjennom omfattende videoanalyser av blant annet skudd og teknikk til keeperne siden spillet startet, kom de etter ikke alt for lang tid fram til en, for de, overraskende konklusjon: Keepere eier verken teknikk eller skuddfot! Ut i fra statistikk over hvor ballen havnet etter et skuddforsøk, himmelhøyt over målet, la komiteen ned forslaget om å forlenge stolpene i det uendelige, og dermed ikke ha en øvre grense for målscoring. Videre foreslo komiteen å la samtlige spillere bruke hendene til en hver tid, siden de tross alt bare brukte beina til å stå på. Ved den påfølgende folkehøringen, gikk begge forslagene igjennom med dundrende flertall, og etter et par år med intens spenning om hvorvidt de nye reglene ville gjøre susen, kunne det første scorede målet på australsk jord bli registrert i dommerboka.

Britene gjør på nytt sitt inntog.

Engelskmennene kommer

I de neste titalls årene akselererte interessen for sporten, og målene ble nærmest som inflasjon å regne, med mål først på årlig basis, for så i 1855 kunne registrere den første kampen med 2 scoringer. Men da nyheten om at vanlige engelskmenn var på vei til landet i 1890, ble spillerne nervøse for å atter en gang bli ledd ut av en ballsport, og nok en gang ble en komité opprettet, denne gangen for å redde ansikt. Den nye komiteen ble ledet av statspresidenten Steve Irwin, siden den tidligere høvdingen Dundee hadde dratt på outbacking. Etter et intenst arbeid, hadde ikke komiteen kommet frem til noen gode løsninger på problemet, og de seneste rapportene tydet på at engelskmennene var bare noen uker unna. Heldigvis hadde den hvite mann på denne tiden fått kontakt med de lokale, såkalte aboriginene, og ved hjelp av instrumentet didgeridoo, ble det sendt ut et kall på høvding Dundee. Høvdingen, som hadde kommet seg over på vestsiden av landet hvor klimaet var mye mer behagelig, hørte kallet og satt i gang reisen mot Sydney. Mye er sagt og mange rykter går om akkurat denne reisen, men de fleste er enige om at den innebar både kenguru-, emu- og australsk elefantridning på en skala som aldri siden har blitt kopiert, og et par mindre hyggelige historier om både krokodiller, dingoer og nebbdyr har blitt nevnt, uten at vi skal gå noe mer inn i detalj her.

Ny ball

Den orginale ballen høvding Dundee lagde med KNOIFEN sin.

Da Crocodile Dundee endelig kom til Sydney, kunne mastene fra skipene bli sett i horisonten. Uten videre betenkninger tok høvdingen tak i ballen, og dro frem en gigantisk KNOIFE han hadde fått laget seg i villmarken. Med KNOIFE’n delte han opp ballen i avlange deler, og sydde den sammen igjen som en oval ball. På denne måten kunne keeperne fomle med ballen og bomme på skudd, uten at engelskmennene kunne vise seg mer verdig i denne litt rare sporten. Med dette befestet Croc Dundee posisjonen som landets største nasjonalskatt, og Steve Irwin måtte trekke seg litt tilbake for en stund.

Splittelsen

Sporten levde så videre i noen år, under navnet rugby, men under revolusjonen i 1917 oppstod det nok en gang problemer for sporten. For tredje gang ble en komité oppnevnt, og denne gangen for å tilfredsstille behovet for å passe inn i en lagsport for benkesliterne i rugbyen. Denne nye komiteen ble ledet av Croc Dundee igjen, med blant annet Angus Young og Malcom Young. Denne komiteen skulle senere vise seg å være spiren til rockebandet AC/DC, etter at Dundee i den ene kaffepausen fremførte Thunderstruck med en didgeridoo og bumerang. Dundee takket siden nei til å fronte bandet til brødrene Young, men som en hyggelig gest lot han dem få bruke låta videre. Komiteen, på sin side, fulgte treningene til flere lang over en lengre periode, og kom fram til at benkesliterne var både for late og for slepphendte til å være i nærheten av spilletid hos sine klubber. Komiteen fremmet et forslag om at det ikke skulle være noen offside regler, og at flere spillere skulle få entre banen fra hvert lag. Dette forslaget ble ikke like godt tatt i mot av de som var i startoppstillingen slik sporten var nå. Det ble en intern strid i sporten, som resulterte i en splittelse. Startoppstillingskara fortsatte sporten slik den allerede var, mens benkesliterne trakk seg ut for å drive sporten i nye retninger.

Et utvalg herremenn som så visst ikke hadde noe imot at aboriginerne ble jaget vekk.

Ny bane

Problemet nå var å få i stand en bane å spille på, siden de ble nektet adgang til eksisterende banene. Heldigvis hadde engelskmennene som kom i rundt århundreskiftet totalt gitt opp australiernes syn på fotballen, og heller drevet med cricket på store ovale områder. En avtale om deling av banen gikk raskt i orden, etter at australierne påtok seg ansvaret å drive aboriginene vekk fra kysten.

Dagens utgave

Flere stenger er ofte bedre.

Så rett før 2. verdenskrig kom sporten inn i en tung depressiv periode. Scoringer uteble, og gleden for spillet var på vei bort. Crocodile Dundee, som nå hadde blitt tildelt tittelen æreshøvding av Australia, tok derfor et uoppfordret initiativ sammen med Steve Irwin for å kvikke opp spillet igjen. Sammen så foreslo de å øke antall scoringer per scoring til 6, samt å sette opp to ekstra stenger på hver side som ga 1 poeng, slik at hvert lag fikk et større område å score på.

Spillet videre

Ved slutten av årets sesong, ble det vist stor misnøye til spillet fra mange av lagene på den nedre halvdelen av tabellen. Denne misnøyen var rettet mot den negative målforskjellen mange av lagene nederst på tabellen hadde. En talsmann for de aktuelle klubbene har kommet med uttalelsen: ”(…)de aktuelle lagene ville hatt en mye bedre målforskjell hvis hver enkelt scoring ga 14 poeng, istedenfor de 6 gjeldende poengene per dags dato. (…) De mener også at ved å sette opp enda 2 ekstra stenger på hver side av banen (…), så vil antallet scoringsmuligheter økes betraktelig (…) og på denne måten kan også disse dårligere lagene få en positiv målforskjell.”

Det har ikke vært mulig å få kommentarer vedrørende dette utspillet fra æreshøvding Crocodile Dundee, da han nylig la ut for å bli første menneske som surfet jorden rundt på samme bølge.

Regler

En skisse av banen, med sirkler, kvadrater, stenger og spillere.

Reglerne er viktige i denne sporten. Uten regler ville sporten bare være en masse tull og kaos, som hvem som helst kunne holdt på med.

Antall spillere

Antall spillere var i de tidlige årene akkurat slik som fotball, hvor man hadde 11 mann på banen, og 7 på benken i en fin 18 mannstropp. Senere ble disse justert, slik at samtlige spillere entret banen samtidig, i håp om at kanskje en av dem har dagen og kan score et mål.

Banen

Banen er rund eller oval, og er sånn 100-200 meter lang, og 100-200 meter bred. For å gjøre spillet rettferdig, er det satt opp mål på 2 steder rundt banen. Det ene målet tilhører hjemmelaget, mens det andre tilhører det andre laget. For spillernes komfort, består hvert mål av 4 stolper, slik at flere spillere har noe å støtte seg til når spillet foregår på andre siden av jorden banen. I midten av banen, er det laget et kvadrat. Dette kvadratet er et symbol som viser at banemesteren også er i stand til å lage hjørner, selv om resten av baneoppmerkingen tilsier det stikk motsatte.

Ballen, i enten rød, eller gul variant.

Ballen

Ballen skal være rød. Er ikke ballen rød, skal den være gul. Er ikke ballen gul, eller rød, kan man ikke spille. Videre er det et krav om at ballen skal være deformert. Den optimale deformeringen er en perfekt oval, som i sin tid ble funnet opp av æreshøvding Crocodile Dundee. I tillegg skal ballen være laget av kenguruskinn, siden dette skinnet har merkverdig bedre sprett i seg enn for eksempel koalaskinn.

Frispark

Fra tiden som keepere i fotball, var disse spillerne vant med å få frispark hvis de tapte en duell og mistet ballen. Dette ble et problem, da spillerne som oftest tapte duellene. Etter en vurdering ble det bestemt at hvis en spiller vant en duell, og klarte å fange ballen med hendene, var dette ansett

"Skadet" keeper som roper etter frispark, før den nye frisparkregelen tro i kraft.

som en så god prestasjon, at han faktisk skulle få frispark i sitt favør. Etter at denne regelen tro i kraft, merket alle seg at dette var en såpass bra regel, at man egentlig ikke trengte noen andre regler overhodet. Dette gjorde at spillereglene var svært lette å forholde seg til.

Tidsbegrensning

En kamp skal raskt gjennomføres, fordi folk flest egentlig har noe bedre å bedrive dagen sin på enn å spille denne sporten. Derfor varer kampen bare i én time. Siden sola står rett opp på himmelen i Australia, og det blåser lite, skal man skifte side hvert kvarter. Kampen er derfor for enkelhetens skyld delt opp i 4 kvarter, som i Australia egentlig er 25 minutter. Avhengig av dommeren, spilles kampen enten med effektiv spilletid, løpende spilletid med tillegg, eller allerhelst begge deler. For å sikre fortgangen i spillet, er det kun 20 minutters pause mellom hvert sidebytte. Og avhengig av dommeren, utføres pausen enten med effektiv pausetid, løpende pausetid med tillegg, eller allerhelst begge deler. Dette gjør det hele til en svært rask affære, som er over nesten før den kommer i gang.

En typisk AFL drakt

Drakter

En typisk australier er kledd opp med våtdraktstrøye, lang badeshorts og thongs, mens de tilbringer dagene i solstranda. Da denne looken er akseptert på verdensbasis som et godkjent utseende, har spillerne i AFL valgt å ta avstand fra de klærne der. Isteden kler de seg opp i minimale singleter og hotpants, i håp om å få litt sol på kroppen den ene dagen de ikke er på stranda og sløver. Draktfargene er det ikke så nøye med, da det er en allmenn enighet om at du burde kjenne igjen trynet på spillerne på laget ditt.

Mål

Mål scores når en av spillerne klarer å sparke ballen inn mellom noen av stolpene. Er spilleren eksepsjonelt god, kan han sparke ballen inn mellom de to midterste stolpene i målet, og seksdoble verdien av scoringen sin. Siden spillerne er stort sett keepere og slektninger av keeperne, skjer dette ekstremt sjeldent da keepere har ekstremt dårlig presisjon i sparkene sine, og et vanlig resultat er derfor 1-1 eller 0-0.

Feiring etter at George Greengras satt ballen mellom de midtre stengene i 2003.

Vinneren

I motsetning til mange andre rare sporter, (som for eksempel cricket, hvor man spiller til publikum har gått hjem, for så å gå hjem selv, for så å spille videre dagen etter, dag etter dag, uke etter uke, og år etter år, uten at noen vet hvem som vinner eller taper) er vinneren av dette spillet det laget som scorer flest poeng. Men siden kampene ofte ender 0-0 eller 1-1, er det sjeldent noen som vinner noe som helst i denne sporten.

Aktører

AFL-spiller som demonstrerer nærteknikk og basisferdigheter.

Spilleren

En god australsk fotballspiller er over 2 meter høy, har syk spenst og er sikker med hendene. Siden alle som innehar disse 3 egenskapene er kølsvarte og spiller basketball i Amerika, og siden australiere er nedstammet fra engelskmenn som er små og kritthvite, kan egentlig enhver person som bedriver en eller annen idrett på et relativt godt nivå, være guder i AFL.

Men siden disse personene driver med en eller annen annen idrett, er det kun avdankede keepere og avkommet deres som spiller denne sporten. Dette fører ofte til en del komiske situasjoner ute på banen, noe som igjen er grunnen til at folk en gang i blant betaler en slant for å sitte og se på og more seg en lørdags ettermiddag.

Dommeren

Flaggutten viser hva han ville ha gjort, hvis et av lagene scorer et mål.

Siden reglene er ganske håpløse i dette spillet, har man gått bort fra å bruke dommere på banen. Isteden har man innført flaggutter. Flagguttene står bak hvert sitt mål med 2 flagg, og feirer med disse flaggene hvis ballen mot formodning skulle gå imellom stengene. På denne måten kan en scoring bli feiret, selv om det ikke er tilskuere tilstede på kampen. Flagguttene ble innført i 1987, etter at Peter Jochenheim scoret en 6 poenger for tomme tribuner året før.

Utbredelse

Som de fleste avløperne til vanlig fotball, har også denne sporten bygget seg kraftig opp over tid, og er i dag en av de største utfordrerne til å bli

En av keeperne som langt på vei er klar for eksport.

kalt ”den nye verdenssporten.” Ved forrige opptelling fantes det mer enn 10 lag langs østkysten av Australia, noe som gir en befolkningslagtetthet på hele 0.00000000000130092 lag per kvadratmeter i Australia.

På verdensbasis gror det også godt for sporten, da det ble rapportert at en mann hadde med seg en AFL-ball under armen i ekstremsportlandet New Zealand, da han hoppet strikkfallskjerm fra et helikopter mens han padlet elvekajakk opp et fossefall.

I Europa har dessuten ryktene begynt å gå om at England ønsker å gjenoppta transporten med keepere vekk fra øyriket, da de igjen begynner å hope seg opp. Og på grunn av fri flyt av arbeidskraft innenfor EU og EØS, øyner også resten av Europa muligheten for å kvitte seg med eksportere overflødige keepere til Australia.

Uttrykk i AFL

Legenden Mark Wilkinshire i aksjon.
  • Mark – Å fange ballen i luften med hendene. Uttrykket kommer fra ”To do a Mark”, som henviser til den legendariske spilleren Mark Wilkinshire som tidlig på 1900-tallet var en kløpper på å holde den rare ballen. Gjennom en svært god 10-årsperiode hadde han fanget ballen i luften nærmere 30 ganger, og han er fortsatt innehaveren av flest marks i verden med 36 marks på de 22 årene han spilte aktivt.
  • Sixer – Hver arrangør av AFL er til enhver tid pliktig til å ha seks nedkjølte øl stående klare for å feire en eventuell scoring.
  • Behind – Når et skuddforsøk er ”helt bak mål” kalles dette en behind. Dette blir gjerne belønnet med ett poeng.
  • Sherrin – slang om ballen. Jamie ”Sherrin” Sherrington var i sin tid en en lite populær gutt på barneskolen. Han ble ofte sparket rundt på skoleplassen av den kommende AFL-legenden Freddy MacWanker, som etter en knokkelkamp i ligaen uttalte at ”å jage ballen i dag var som å løpe etter Sherrin.”

Video

Innblikk i AFL


Prøvde å ikke inkludere MacGyver i artikkelen, men det ble bare rart...