Djamila Bouhired
| Djamila Bouhired | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | juni 1935 Alger (Algerie) Algers kasbah[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politisk aktivist, frihetskjemper | ||
| Ektefelle | Jacques Vergès (1965–1970) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Parti | Front de libération nationale | ||
| Nasjonalitet | Algerie | ||
Djamila Bouhired (arabisk: جميلة بوحيرد, født cirka 1935) er en algerisk nasjonalist, kvinneaktivist og tidligere medlem av den algeriske nasjonale frigjøringshæren.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bouhired ble født inn i en middelklassefamilie. Hennes far var algerisk og hennes mor tunisisk, og hun var den eneste datteren blant syv sønner. 20 år gammel ble hun engasjert i den algeriske frigjøringsbevegelsen Front de libération nationale (FLN) og dens væpnede fløy Armée de libération nationale (ALN), som kjempet mot det franske koloniregimet.
Den algeriske frigjøringskrigen
[rediger | rediger kilde]
Fra 1954 arbeidet hun som kontaktperson og personlig assistent for FLN-kommandør Yacef Saadi. Hennes brødre var også engasjert i frigjøringskampen.[2]
Bouhired ble et ikon for den algeriske frigjøringskampen etter at hun ble kjent for å ha plantet bomber langs veiene de franske okkupasjonsstyrkene benyttet.
Rettssak og dom
[rediger | rediger kilde]I 1957 ble Bouhired tiltalt og dømt til døden for å ha plantet bomber i franske restauranter rundt den algeriske hovedstaden. Rettssaken fikk voldsom publisitet og Bouhired ble en cause célèbre. En internasjonal kampanje resulterte imidlertid i at dommen ble omgjort til livsvarig fengsel.[2] Det var under denne rettssaken at den franske stjerneadvokaten Jacques Vergès utviklet sitt «defense de la rupture», å forsvare gjennom å angripe et urettferdig lovverk og sette påtalemyndigheten på tiltalebenken.[3] Vergès var selv innbitt motstander av den franske kolonialismen, konverte til islam og ble algerisk statsborger.
Etter Algeriekrigens slutt
[rediger | rediger kilde]Etter Algeriekrigens slutt i 1962 ble Bouhired løslatt. Bouhired og Vergès giftet seg i 1965 og fikk to barn sammen. De ble skilt i 1970.
Bouhired har senere markert seg som kvinnesaksforkjemper i hele den arabiske verden.
Våren 2019 spilte Bouhired en aktiv rolle i demonstrasjonene som krevde Algeries president Abdelaziz Bouteflikas avgang. Det vakte særlig oppsikt at en av Bouteflikas tidligere allierte fra FNL gikk inn for å kaste den aldrende presidenten.[4][5]
I kulturen
[rediger | rediger kilde]Djamila Bouhired ble skildret i filmen Jamila, the Algerian (1958) av den egyptiske regissøren Youssef Chahine.[6] Hun var en av tre kvinnelige geriljakrigere som ble skildret i filmen Kampen om Algerie (1966)[7]. Hun spiller også en sentral rolle i dokumentarfilmen Djevelens advokat (2007) om Jacques Vergès.[8]
I 1959 skrev den libanesiske sangeren Fairuz låta Lettre à Djamila om henne.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.elwatan.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Al-Wahaidy, Fatima (19. februar 2018). «Bouhired, the woman who sang “Algeria is our Mother” in French Schools». Egypt Today. Besøkt 6. mars 2019.
- ^ «Djevelens advokat - Jacques Verges (1925–2013) er død». Klassekampen. 23. august 2013.
- ^ Kennedy, Dana (7. mars 2019). «Djamila Bouhired, the 83-Year-Old Woman Revolutionary Leading Algeria’s New Uprising». The Daily Beast. Besøkt 7. mars 2019.
- ^ Rouaba, Ahmed (1. mars 2019). «Algeria protests: The beginning of the end?». BBC News. Besøkt 7. mars 2019.
- ^ Internet Movie Database: Djamila (1958)
- ^ Internet Movie Database: Kampen om Algerie (1966)
- ^ Internet Movie Database: L'avocat de la terreur (2007)