Kongshornet
| Kongshornet | |||
|---|---|---|---|
 Kongshornet | |||
| År | 1300-tallet | ||
| Teknikk | urokse, forgylt sølv | ||
| Dimensjoner | × cm | ||
| Plassering | Nationalmuseet | ||
Det norske kongehorn er et drikkehorn fra første del av 1300-tallet. Hornet tilhører Nationalmuseet i Danmark. Hornet har et randbeslag av forgylt sølv som viser våpenskjoldet til fire norske og tre svenske adelsslekter og det norske kongevåpenet.[1] Under munningsbeslaget er det et våpenskjold tilhørende slekten Galte.
Utføring
[rediger | rediger kilde]Selve hornet er 17 centimeter i diameter og 49 centimeter langt, og med en lengde på 89 centimeter langs krumningen. Randbeslaget har gravert åtte våpenskjold. Et niende våpenskjold er festet nedenfor og gjentas i et ornament. På hornets ende ses to rekker relieffigurer som avsluttes med en knopp i filigran.
Provienens
[rediger | rediger kilde]En DNA-test viser at hornet kommer fra en urokse. Hornet er laget i Norge og kom via Island til Det kongelige Kunstkammer i København i 1720, og derfra til Nationalmuseet.
Beskrivelser
[rediger | rediger kilde]Det finnes minst fire beskrivelser og forklaringer på hornets opprinnelse og første eiere.
Jørgen Olrik, assistent ved Nationalmuseet, og den norske riksarkivaren Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas beskrev hornet i Drikkehorn og Sølvtøj fra Middelalder og Renaissance i 1909. De antok at hornet hadde tilhørt et gilde der kongen og de adelsmenn som hadde skjold på randbebeslaget var medlemmer.
Thor Bendz Kielland tidfestet hornet i sin doktoravhandling Norsk guldsmedkunst i middelalderen fra 1927 til før år 1313, basert på at et av våpenskjoldene tilhørte Bjarne Erlingsson.[2]
Leif Løberg har i By og bygd 1958 - 59 lagt fram en tolkning av våpenskjoldene. Løberg mente våpenskjoldene var anevåpen tilhørende Agnes Sigurdsdatter gift med Jon Martinsson til Sudreim.[3]
Asgaut Steinnes beskrev dette hornet, og et liknende horn fra samme tidsperiode som også befinner seg i Nationalmuseet i København, i en artikkel i Norsk slektshistorisk tidsskrift.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norge 872-1972: middelalderkunst fra Norge i andre land. Oslo: Universitetets oldsaksamling. 1972. s. 7.
- ^ Kielland, Thor B. (1927). Norsk guldsmedkunst i middelalderen. Oslo: Steenske forlag. s. 180.
- ^ Maihaugen 1961-1963. Lillehammer: De Sandvigske samlinger. 1964. s. 69.
- ^ Norsk slektshistorisk tidsskrift: "Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum." NST b. 21 hf. 3 (1968): 201-244.