Damasus II
| Damasus II Damasus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ? - | ||
| Død | 9. august 1048 - | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete | |||
| Far | Poppon II de Rott | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Bayern | ||
| Gravlagt | San Lorenzo fuori le Mura | ||
| Dåpsnavn | Poppo | ||
| Valgt | 1048 | ||
| Innsatt | 17. juli 1048 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Benedikt XI | ||
| Etterfølger | Leo IX | ||
Se også liste over paver | |||
Damasus II, født Poppo (død 9. august 1048 i Palestrina) var pave fra 17. juli til 9. august 1048. Han var den andre av de tyske pavene foreslått av keiser Henrik III. Hans korte pontifikat førte til rykter om at han var blitt forgiftet, men det er mer trolig at han døde av malaria.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Poppo av Curagnoni var født i Bayern, og stammet fra den bayriske adelsslekt babonene og var sønn av greve Poppo II av Rott (rller ifølge andre kilder sønn av fogden Chuno av Kloster Benediktbeuern).
Før han ble pave var han biskop av Brixen i Tirol.
Da pave Klemens II døde i juli 1047, begynte grevene av Tusculum atter å gjøre gjeldende sine maktkrav i Roma, og, med hemmelig støtte fra markgreve Bonifatius av Toscana, gjeninnsatt de den styrtede Benedikt IX på Pavestolen. Denne nygamle pave fortsatte å lede kirken på samme vis som tidligere hadde ført til hans fall, og etter åtte måneder ble han avsatt en tredje gang, og da forsvant han til slutt fra pavehistorien.
Pavevalget
[rediger | rediger kilde]På juledag 1047 sendte romerne avsted sendebud til keiser Henrik III for å underrette ham om at Klemens var død, og fremførte at man ville at keiseren og Romas patriciere skulle utnevne en passende etterfølger. I pakt med sine instruksjoner kom de utsendte med ett forslag: erkebiskop Halinard av Lyon, som var blitt meget populær i Roma. Men keiser Henrik utnevnte i stedet biskop Poppo av Brixen.
Keiseren befalte at den blivende pave umiddelbart skulle føres til Roma. Poppo annkom dit, og ble kronet i Laterankirken som Damasus II den 17. juli 1048. Pavenavnet valgte han til minne om pave Damasus I, som var en samtidig av de to kirkefedrene Hieronymus og Basilius av Caesarea, og som selv var kjent som en lærd mann som fremmet forskning og studier. Dette tiltalte Poppo, som selv hadde en utdannelse langt ut over det gjennomsnittlige for sin stand. [1]
Han var den tredje germaneren som ble pave.
Død
[rediger | rediger kilde]Etter kort tid døde Damasus - bare 23 dager senere - som følge av malaria. i Palestrina, dit han hadde begitt seg nesten umiddelbart etter sin kroning for å innslippe sommerheten i Roma.
Damasus er begravd i San Lorenzo fuori le Mura i Roma.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bernd-Ulrich Hergemöller: Die Geschichte der Papstnamen, Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 50
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Ernst Steindorff: «Damasus II». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 714 f.
- (de) Reinhard Elze: «Damasus II.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 498 (digitalisering).
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «DAMASUS II» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1200.
- Hans Göttler: Spurensuche nach Papst Damasus II. in Pildenau am Inn: Geschichte und Legende des 1. Pontifex Maximus aus Altbayern, Tiefenbach: Verlag Töpfl, 2005
