Hopp til innhold

Brontë-familien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anne, Emily, og Charlotte Brontë, malt av deres bror Branwell (ca. 1834). Han malte seg selv blant sin søstre, men fjernet senere seg selv for å ikke å overfylle bildet.

Brontë-familien[1][2] var en engelsk familie med flere forfattere tidlig på 1800-tallet bosatt i landsbyen Haworth i West Riding of Yorkshire. Søstrene, Charlotte (født 21. april 1816, i Thornton i nærheten av Bradford), Emily (født 30. juli 1818 i Thornton) og Anne (født 17. januar 1820 i Thornton), vant alle berømmelse som romanforfattere og skrev også lyrikk. De utga opprinnelig sine dikt og romaner under mannlige pseudonymer, som skikken var dengang. Fortellingene deres vakte oppmerksomhet for sin lidenskap og originalitet. Charlottes Jane Eyre var det første som fikk suksess, mens Emilys Stormfulle høyder, Annes Fruen på Wildfell Hall og andre senere verker etter hvert ble klassikere i engelsk litteratur.

De tre søstrene og broren deres, Branwell, stod hverandre nært og utviklet sin fantasi i barndommen da de skrev fortellinger i fellesskap. Tapet av moren og de eldste søstrene påvirket dem sterkt. Hjemmet deres, prestegården i Haworth i Yorkshire, er i dag et museum dit mange besøkende finner veien.


Den ene kyklopen het Brontes, dvs. Torden.

Opprinnelsen til navnet

[rediger | rediger kilde]

Etternavnet Brontë er gresk (Βροντή) og betyr «torden».[3] På et tidspunkt gikk Patrick Brontë (født Brunty) over til etternavnet Brontë med trema over den avsluttende «e» for indikere at navnet hadde to stavelser. Det er ikke kjent om han endret navn for å skjule sin irske bakgrunn. Med sin utdannelse hadde han lært klassisk gresk og kan ha tatt navn etter kyklopen Brontes. Ubeslektet med Brontë-familien finnes familiene Bronte på Sicilia. Navnet indikerer opprinnelse fra byen Bronte i provinsen Catania.[4] I 1799 ga kong Ferdinand I av De to Sicilier æresbevisningen som hertug av Bronte til lord Nelson for å ha slått den franske marine tilbake.[5]

Brontë-familien kunne spore sine aner tilbake til den irske klanen Ó Pronntaigh («sønnesønn av Pronntach») fra Fermanagh.[6] Navnet er avledet av ordet pronntach eller bronntach,[7] beslektet med ordet bronnadh, i betydningen «gir» eller «overdragelse» (pronn oversettes med «gitt» i Ulster-versjonen av bronn i Edward O'Reillys Irish English Dictionary.[8] Fader Woulfe hevdet at der avledet fra proinnteach (en spisesal i et kloster). Ó Pronntaigh var tidligere anglifisert som Prunty og tidvis som Brunty.

Søskenflokkens bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
  • 1812 - Patrick Brontë (f. 1777) giftet seg med Maria Branwell (f. 1783) i Yorkshire.
  • 1814-20 - De seks barna ble født: Maria (f. 1814), Elizabeth (f. 1815), Charlotte (f. 1816), Patrick (f. 1817), Emily (f. 1818) og Anne (f. 1820). Familien bosatte seg i prestegården i Haworth i april 1820.
  • 1821 - Morens søster Elizabeth Branwell flyttet inn i mai, fordi barnas mor var syk og døde i september.
  • 1824 - Eldstesøstrene Maria og Elizabeth begynte på en skole for prestedøtre i juli. I august begynte Charlotte også, og Emily i november.
  • 1825 - Maria døde av tuberkulose i mai, fulgt av Elizabeth i juni. De yngre søstrene ble da tatt ut av skolen. De 4 yngste barna fikk hjemmeundervisning etter dette.
  • 1826 - Faren ga Branwell en eske lekesoldater i juni, noe som inspirerte the young men's play som utviklet seg til søsknenes fortellinger om eventyrrikene Glass Town, Angria og Gondal.
  • 1827 - Branwells første bevarte manuskript, Battell book, illustert med blyant og vannfarger.
  • 1828 - Charlottes tidligere bevarte manuskript, Det var en gang en liten jente og hennes navn var Ane, illustrert med bittesmå akvareller.
  • 1829 - Branwell's Black Magazine, inspirert av Blackwood's Edinburgh magazine.
  • 1831 - Charlotte begynte på skolen i Roe Head og fikk venninnene Ellen Nusey og Mary Taylor.
  • 1832 - Charlotte flyttet hjem og underviste søstrene sine.
  • 1834 - Charlotte og Branwell skapte Angria, et nytt kongedømme i Glass Town-sagaen. Emily og Anne fokuserte i stedet på å skape Gondal.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ American Heritage and Collins dictionaries
  2. ^ Columbia Encyclopedia
  3. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. xxi), Oxford University Press, ISBN 978-0-19-282763-0
  4. ^ «Bronte». Sicilian Surnames. 24. oktober 2007
  5. ^ Hertugdømmet Bronte
  6. ^ «Pádraig Ó Pronntaigh». Monaco: Princess Grace Irish Library.
  7. ^ «Electronic Dictionary of the Irish Language»[død lenke] Royal Irish Academy
  8. ^ O'Reilly, Edward (1821): An Irish–English Dictionary
  9. ^ Kronologi, s. liii-lv

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Barker, Juliet R. V. (1995): The Brontës. London: Phoenix House. ISBN 1-85799-069-2.
  • Drabble, Margaret, red. (1985): The Oxford Companion to English Literature (5. utg.). ISBN 978-0-19-866130-6.
  • Drabble, Margaret, red. (1985): The Oxford Companion to English Literature (5. utg.). ISBN 978-0-19-866130-6.
  • du Maurier, Daphne (1987) [1960]: The Infernal World of Branwell Brontë. London: Penguin Books. ISBN 0-14-003401-3.
  • Gaskell, Elizabeth (1857): The Life of Charlotte Brontë.
  • Smith Kenyon, Karen (April 2002): The Brontë Family: Passionate Literary Geniuses. Lerner Publications. ISBN 0-8225-0071-X.
  • Alexander, Christine & Sellars, J. (1995): The Art of the Brontës, Cambridge; New York: Cambridge University Press, ISBN 0-521-43248-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brontë-familien&oldid=24737216»