Peuce
Peuce var i antikken en øy som lå nær en av munningene til Donau i Donaudeltaet i det som i dag er den rumenske delen av Dobrudsja. Navnet kommer fra det gamle greske ordet peuke, furu. Øya var om lag like stor som Rhodos.[trenger referanse]
Det var her triballikongen Syrmus søkte tilflukt da han ble jaget av Aleksander den store. Aleksander førte skip til Donau som han skulle benytta i et anbrep på øya, men på grunn av kraftig strøm i elven, bratte bredder og hard motstand klarte han ikke dette. Til slutt reiste makedonerne fra øya og krysset i steden innover til geternes land.[1]
En del av det mektige bastarnaefolket (trolig en blanding av germanere og keltere) slo seg ned på øya, troleg på 1000-tallet f.Kr. og fikk fra øya det alternative namnet peucini, som også ble benyttet av antikkens forfattere om bastarnaefolk som aldri hadde satt sin foten på øya.[trenger referanse]
Det fortelles at Peuce var fødested til Alarik I, vestgoternes konge i åperioden 395–410.
Peuke skal ikke forveksles med den nærliggende øya Leuke.