Sunnylven kirke
| Sunnylven kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Stranda | ||
| Bispedømme | Møre bispedømme | ||
| Byggeår | 1859 | ||
| Endringer | Restaurert i 1959 | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Rolfsen | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Alter | Altertavle av Per Vigeland fra 1934 | ||
| Beliggenhet | |||
 Sunnylven kirke 62°05′07″N 6°51′58″Ø | |||
Sunnylven kirke (Sunnylven kyrkje) er en langkirke fra 1859 i Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke. Kirken står i tettstedet Hellesylt, like ved fossen. Byggverket er i tømmer og har 400 plasser.
Tidlegere kirker i Sunnylven
[rediger | rediger kilde]Det har vært kirke i Sunnylven siden middelalderen. Den første stod på Korsbrekke og var trolig bygget rundt 1150.[1] Det tidligste man finner den nevnt i skriftlige kilder er i Aslak Bolts jordebok fra rundt 1433. Dette skal ha vært en stavkirke i korsform. I 1720 var kirken «af et Guds veir meget ruineret, taget, kjøler og vindski var næsten afblæst».[2] Denne kirken ble tatt av skredet «Korsbrekkfonna» 15. mars 1727. Til å erstatte den ble det bygget en korskirke på Hellesylt i 1730. Korskirken ble revet i 1858 for å gi plass den nåværende kirken. Gamlekirken var da blitt for liten.
Beretninger om kirkestedet
[rediger | rediger kilde]Hans Strøm besøkte området rundt 1760. Da var Sunnylven en del av Nordalens prestegjeld og Sunnylven sogn hadde 867 innbyggjarar i 1757 (av disse 240 fra Geiranger).[3] Hans Strøm skriver i 1766:
Hellesylt, som egentlig liggerer ved Nebbedalens Aabning, har tilforn været et Tingsted for Sundelvs-Skibrede, hvilket tillige med Dale-Skibrede er siden henlagt til Gaarden Langeloe i Strands Sogn, som liggerer beleiligere for Stedets Verdslige Øvrighed, der 2 Gange om Aaret maae besøge alle Tingsteder. Derimot er Sogne-Kirken, eller den saa kaldte Sundelvs-Kirke, forflyttet hid fra den tvert over for liggerende Gaard Korsbrekke, hvor den i Aaret 1726 blev ødelagt av Snee-Fond. Den bestaaer nu af Tømmer, og liggerer smukt paa en høi Bakke; men har ellers intet mærkværdigt. Dens Vedligeholdelse besørges af Sognemændene, ved hielp av et lidet Kirke-Gods, som bestaaer af 3 Voge og 12 Mark Fisk.[4]
Franskmannen Jacques de la Tocnaye passerte gjennom Hellesylt på reise nedover Vestlandet i 1799 (reisedagboka hans er kjent for de nådeløse beskrivelsene). Han kom med båt fra Stranda på en søndag med preken:[5]
Tocnaye, Jacques de la (1980): En franskmann i Norge i 1799. Norske utgave: Cappelens forlag., s.68.
Henrik Ibsen besøkte Hellesylt på reisen sommeren 1862.[6] Kirken var da ny og Sunnylven var fra 1861 eget prestegjeld. Sunnylven og soknepresten Ole Olsen Barman (f.1816)[7] kan være inspirasjon for Ibsens dramatiske dikt Brand.[8] Andre akt av Brand begynner slik: «(Nede ved Fjorden med bratte Bergvægge omkring. Den gamle forfaldne Kirke ligger paa en liden Bakke i Nærheden. Et Uveir trækker opp).» Femte akt beskriver den nye kirken klar til å bli innviet «(Halvandet år senere. Den nye kirke står fuldfærdig og smykket til indvielsen. Elven rinder tæt forbi. Det er tidlig tåget morgen.) (KLOKKEREN er ifærd med at hænge kranse op udenfor kirken; lidt efter kommer SKOLEMESTEREN.)»
Jacob Mathias Calmeyers tegning av «Sönelvens Kirke i Søndmør» ble trykket i Christian Tønsbergs «Norge fremstillet i Tegninger» (1848).[9] Peter Chr. Asbjørnsen, Ibsens venn og stoffkilde, leverte forklarende tekst til tegningene, og om kirken på Hellesylt skrev Asbjørnsen: «Ved Bunden af Fjorden oppe paa Bakken ved Hellesylt seer man Sönelvens Kirke. Elven styrer sin betydelige Vandmasse forbi den ud i Fjorden.»[10]
Prester
[rediger | rediger kilde]
Sunnylven var til 1861 en del av Norddal prestegjeld, for prester før 1861 se Norddal kirke. Listen er ufullstendig.[11]
- Ole Olsen Barman 1861-1867
- Christian Martin Eckhoff 1867-1874
- Bernt Martin Bye 1875-1879 (i Seljord deltok han i redning av forlist ballong fra Paris; omkom på fjelltur i Sunnylven i 1879)
- Emil Bischoff Riis 1880-1882
- Hans Kristian Hoff 1883-1893
- Ludvig Bernhard Nielsen 1895-
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sunnylven kirke Arkivert 9. januar 2006 hos Wayback Machine. kulturnett.no
- ^ Helland, Amund (1911): Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt. Oslo: Aschehoug, s.348.
- ^ Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggerende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.245.
- ^ Strøm, Hans (1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggerende i Bergens Stift i Norge. Kiøbenhavn, s.278.
- ^ Tocnaye, Jacques de la (1980): En franskmann i Norge i 1799. Først utgitt i Brunswick 1801. Norske utgave: Cappelens forlag., s.68
- ^ http://nbl.snl.no/Henrik_Ibsen
- ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel, s.247 og s.293
- ^ Koht, Halvdan (1954): Henrik Ibsen – eit diktarliv. Oslo: Aschehoug, bind 1, s.249.
- ^ Tønsberg, Chr. (1848): Norge fremstillet i tegninger. Texten af P. Chr. Asbjørnsen. Christiania: Udgiverens Forlag
- ^ Sunnylven kirke Arkivert 10. november 2018 hos Wayback Machine. Designvegen
- ^ Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alf Henry Rasmussen, red. (1993). «Sunnylven kyrkje». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 301. ISBN 82-7527-022-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Sunnylven kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Kulturnett Møre og Romsdal: Sunnylven kyrkje
- Stranda menighet
- (no) «Sunnylven kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||