Hopp til innhold

Rab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rab
Geografi
PlasseringAdriaterhavet
Areal 90,84 km²[1]
Lengde 22 km
Høyeste punktKamenjak (410 moh.[1])
Administrasjon
LandKroatias flagg Kroatia
FylkePrimorje-Gorski Kotar
Største bosetningPalit
Demografi
Befolkning9 480 (2001[1])
Befolkningstetthet104,36 innb./km²
Posisjon
Kart
Rab
44°47′00″N 14°45′07″Ø

Rab merket med rødt.

Rab (italiensk: Arbe) er en øy og en by med samme navn i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Øya var tidligere grense mellom Liburnia og Dalmatia. Øya er 22 km lang med et areal på 90,84 km² og 9 480 innbyggere (2001), altså 104 mennesker per km². Øya ligger i fylket Primorje-Goski.

Den høyeste toppen på øya er Kamenjak med 410 meter. Nordøstsiden av øya er stort sett øde med kartbergarter, mens sørvestsiden er dekket av grønne furuskoger. Øya er i dag et populært feriested med vakre strender.

Landsbyen Rab

[rediger | rediger kilde]

Den største landsbyen på øya heter også Rab, har 554 innbyggere (2001) og ligger på en liten halvøy på sørvestsiden av øya. Det går ferjer fra øya til fastlandet ved Jablanac og til naboøya Krk.

Landsbyen Rab har en lang historie som går tilbake til 3609 f.Kr. da den ble grunnlagt av illyrerne. Fra 200-tallet f.Kr. til 500-tallet e.Kr. var Rab en del av Romerriket. Den romerske keiseren Augustus erklærte øya et Municipium i år 10. Den ble den første landsbyen i det romerske Dalmatia som fikk ærestittelen felix. St. Marinus, den kristne grunnleggeren av San Marino, kom opprinnelig fra Rab, men skal ha flyktet fra øya i 301 da Diokletian forfulgte han.

I middelalderen var Rab en del av Østromerriket, og en kort periode en del av Kongedømmet Kroatia. I 1358 kom øya under styret til Kong Louis den store, Angevin-herskeren av Ungarn. Fra renessansen var øya styrt av Venezia, og fra 1800-tallet ble den en del av Østerrike-Ungarn, fram til det ble oppløst. Øya var så italiensk før den ble en del av Jugoslavia etter 1945.

Under andre verdenskrig opprettet det fasicistiske Italia Rab konsentrasjonsleir på øya, der over tusen mennesker ble drept mellom 1942 og 1943. I 1953 ble det opprettet et minnesmerke for de falne ved landsbyen Kampor.

De fire kirketårnene ble et symbol på byen og øya. Det eldste av disse går helt tilbake til 1000-tallet. Den verste katastrofen på øya var utbruddet av en byllepest i 1456 som kraftig reduserte folketallet.

Klimaet er behagelig og snø har ikke innbyggerne sett på de siste hundre år. Rab er et vakkert og flott sted som allerede i 1889 ble erklært som ferie- og rekreasjonssenter. Det ble deretter utviklet veier, hoteller og strender for alle tilreisende som skulle pleie helsen.

Dette er en av de mest fruktbare og skogkledde øyene med 300 varmekilder og en rik flora. Komrcar-parken har både laurbærtrær, poppel, sypresse og fikentrær som en av Rabs stoltheter.

Fra landsbyen går det populære båtturer til naboøyene, som fengselsøyen Goli otok, Krk, samt badeturer fra båten.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «GEOGRAFSKI I METEOROLOŠKI PODACI» (PDF). Kroatias statistiske byrå. Besøkt 13. april 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]