Mangaia
| Mangaia | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sør-Stillehavet | ||
| Øygruppe / del av | De sørlige Cookøyene | ||
| Areal | 51,8 km² | ||
| Lengde | 9,2 kilometer | ||
| Bredde | 6,6 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Rangimotia (169) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Cookøyene | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 572 (2011) | ||
| Posisjon | |||
 Mangaia 21°55′17″S 157°55′23″V | |||
Mangaia er ei øy i Cookøyene i Sør-Stillehavet. Den er en del av de sørlige Cookøyene og er den nest største og sørligste øya i landet. I 2011 hadde øya 572 innbyggere.
Navn
[rediger | rediger kilde]Øya ble først kalt A'Ua'U.[1] Navnet Mangaia fikk den i 1775 av Tamaeu fra Aitutaki.[1]
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Mangaia er den nest største av Cookøyene. Øya har et areal på 51,8 km².[2] Mangaia er den sørligste av Cookøyene og ligger øst-sørøst for Rarotonga. Avstanden til Rarotonga er 110 nautiske mil.[2]
Mangaia er en hevet atoll. Høyeste punkt er Rangimotia på 169 moh.[3]
Øyas vulkanske indre er omgitt av makatea, de forsteinete restene av et hevet korallrev. Den vulkanske kjernen har en alder på mellom 20 og 17 millioner år.[4]
Øya består av to konsentriske geologiske soner med en indre vulkansk basaltkjerne som danner øyas høyeste punkt. Omkring kjernen ligger det et kalksteinsplatå (makatea) med klipper både mot den indre kjernen og ut mot sjøsiden av øya.[5] Kalksteinsplatået er 0,7 til 2 km bredt.[5] Klippene er 60–90 meter høye.[3] Det er dannet store grotter i makateaen,[5] med stalagmitter og stalaktitter og mange synkehull ned fra overflaten.
Det finnes manganforekomster.[3] Deler av øya er fruktbar. I sumpområdene dyrkes taro. Det har vært dyrket ananas, sitrusfrukt, kopra, tomat og kaffe.[3]
Innsjøen Tiriara har en populasjon av ferskvannsål. Storflaggermusarten Pteropus tonganus lever på øya. Mangaiaisfugl er endemisk.[6]
Klima
[rediger | rediger kilde]Øya har en tørr årstid fra mai til oktober og en nedbørsrik årstid fra november til april.[5]
Historie
[rediger | rediger kilde]Det eldste funnet av menneskelig bosetting er datert til 1020–1070.[7] Basert på analyser av pollen og trekull fra innsjøen Tiriara er det hevdet at det finnes tegn på menneskelig avskoging på øya fra 2500 år før nåtid, senere justert til 1600 år før nåtid. Disse analysene er imidlertid usikre og ikke allment akseptert som tegn på mennesker.[7]
Mangaia ble befolket av polynesiere.
Grottene har vært bebodd[5] og har vært brukt som gravsteder.[8]
Første europeiske kontakt kom i 1777. På Cooks tredje stillehavsferd kom HMS «Discovery» og HMS «Resolution» til Mangaia den 29. mars 1777. Menn fra øya gikk om bord og samtalte med Omai.[1] I årene som fulgte ble øya sporadisk besøkt, blant annet av hvalfangere.
I 1823 fikk London Missionary Society (LMS) satt i land to menn fra Tahaa.[9]
Ved misjonærenes ankomst ble øyas befolkning anslått til mellom to og tre tusen.[1] Mangaia hadde et hierarkisk styrt samfunn, med en høvdingklasse, ariki, på toppen.[9] Øya var inndelt i seks distrikter.[9]
Misjonærenes betydning økte og Mangaia kom gradvis under britisk innflytelse. Fem menn fra Mangaia ble i 1863 bortført på et peruansk slaveskip og høvdingene appellerte til guvernøren på New Zealand for hjelp.[9] For å komme Frankrike i kjøpet, tok britene kontroll over Cookøyene. Storbritannia gjorde Mangaia til protektorat i 1888. Høvdingene beholdt likevel en rolle i styringen av øya. I motsetning til på andre øyer, ble lokal kontroll over land beholdt.[9]
Øya ble en del av føderasjonen Cookøyene. I 1901 ble Mangaia, sammen med de øvrige Cookøyene, overført til New Zealand.[1]
Samfunn
[rediger | rediger kilde]| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1902 | 1 541 | — |
| 1911 | 1 471 | −4,5% |
| 1921 | 1 230 | −16,4% |
| 1936 | 1 459 | 18,6% |
| 1945 | 1 845 | 26,5% |
| 1951 | 1 830 | −0,8% |
| 1961 | 1 877 | 2,6% |
| 1971 | 2 081 | 10,9% |
| 1981 | 1 364 | −34,5% |
| 1991 | 1 214 | −11,0% |
| 2001 | 744 | −38,7% |
| 2011 | 572 | −23,1% |
| Kilde: Folketelling 2011[10] | ||
Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 572.[10] I 1902 bodde det 1 541 mennesker på øya. Etter en nedgang i 1920-årene, økte folketallet til 2 081 i 1971. Folketallet har deretter sunket.
Befolkningen er fordelt på tre landsbyer: Oneroa, Ivirua og Tamarua.[11]
Barriererevet og mangelen på lagune gjør adkomsten til øya vanskelig sjøvegen.[3] I 2005 ble øyas havn ødelagt av de tropiske syklonene Meena og Nancy. Et tilpasset havneanlegg, bedre i stand til å motstå naturkreftene, sto ferdig i april 2014.[12]
Mangaias flyplass ligger nord på øya. Den ble påbegynt i 1977.[13] Air Rarotonga flyr hit fra Rarotonga.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e «3. Mangaia» i Alphons M.J. Kloosterman: Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976.
- ^ a b Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, s. 7.
- ^ a b c d e «Mangaia», Encyclopædia Britannica Online. Lest 24. desember 2015.
- ^ Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 191-198.
- ^ a b c d e Ellison, Joanna C.: «Caves and speleogenesis of Mangaia, Cook Islands», Atoll Research Bulletin, nr. 417, 1994.
- ^ «Todiramphus ruficollaris. Mangaia Kingfisher. Tanga‘eo (MG)», Cook Islands Biodiversity and Natural Heritage. Lest 25. desember 2015.
- ^ a b Walter, Richard og Michael «Reilly: A prehistory of the Mangaian chiefdom», The journal of the Polynesian Society, bd. 114, nr. 4, 2010, s. 335–375.
- ^ Antón, S.C. og D.W. Steadman: «Mortuary Patterns in Burial Caves on Mangaia, Cook Islands», International Journal of Osteoarchaeology, bd. 13, nr. 3, 2003, s. 132–146.
- ^ a b c d e Reilly, Michael: «Mangaia in the Colonial World, 1863-1899» Arkivert 27. januar 2016 hos Wayback Machine., Pacific Studies, bd. 31, nr. 1, 2008, s. 1–30.
- ^ a b Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, s. 39.
- ^ «Mangaia», Cook Islands Tourism. Lest 25. desember 2015.
- ^ «Providing a safe haven. Climate proofing Mangaia Harbour», United Nations Development Programme. Lest 25. desember 2015.
- ^ «Other Airports of the Cook Islands», Cook Islands Airports. Lest 25. desember 2015.
- ^ «Our Destinations - and Islands», Air Rarotonga. 25. desember 2015.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Antón, S.C. og D.W. Steadman: «Mortuary Patterns in Burial Caves on Mangaia, Cook Islands», International Journal of Osteoarchaeology, bd. 13, nr. 3, 2003, s. 132–146
- Cook Islands 2011 Census of Population and Dwellings. Main Report, Statistics Office
- Ellison, Joanna C.: «Caves and speleogenesis of Mangaia, Cook Islands», Atoll Research Bulletin, nr. 417, 1994. DOI 10.5479/si.00775630.417.1
- Hoffmann, Tegan: «Cook Islands», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): Encyclopedia of Islands, Berkeley: University of California Press, 2009, s. 191-198
- Kloosterman, Alphons M.J.: «3. Mangaia», i Discoverers of the Cook Islands and the Names they Gave, Cook Islands Library and Museum, 1976
- «Mangaia», Cook Islands Tourism
- «Mangaia», Encyclopædia Britannica Online
- «Other Airports of the Cook Islands», Cook Islands Airports
- Our Destinations - and Islands, Air Rarotonga
- «Providing a safe haven. Climate proofing Mangaia Harbour», United Nations Development Programme
- Reilly, Michael: «Mangaia in the Colonial World, 1863-1899», Pacific Studies, bd. 31, nr. 1, 2008, s. 1–30
- «Todiramphus ruficollaris. Mangaia Kingfisher. Tanga‘eo (MG)», Cook Islands Biodiversity and Natural Heritage
- Walter, Richard og Michael «Reilly: A prehistory of the Mangaian chiefdom», The journal of the Polynesian Society, bd. 114, nr. 4, 2010, s. 335–375. DOI: 10.2307/23044944