Lyngdal
| Lyngdal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | lyngdøl | ||
| Grunnlagt | 1. januar 1838 | ||
| Adm. senter | Alleen | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 642,8 km²[2] 606,13 km²[1] 36,67 km²[1] | ||
| Befolkning | 10 751[3] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 17,74 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 3 492 | ||
| Kommunenr. | 4225 | ||
| Nettside | Nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Unni Nilsen Husøy (Frp) (2023) | ||
| Varaordfører | Eivind Arnt Husøy (Ap) (2023) | ||
 Lyngdal kommune 58°08′00″N 7°05′00″Ø | |||
Lyngdal er en kommune og by i Agder fylke og er landets nest sørligste kommune. Lyngdal grenser til Farsund og Kvinesdal i vest, Hægebostad, Åseral og Evje og Hornnes i nord og Lindesnes i øst. 1. januar 2020 ble gamle Lyngdal kommune slått sammen med sin nordøstlige nabokommune Audnedal.
Natur og geografi
[rediger | rediger kilde]Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[4] Et underlag av 1450–1600 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1000–1250 millioner år gammelt, og stedvis 1480–1550 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[5]
Lyngdal strekker seg bokstavelig talt fra hav til hei. Det sørligste punktet i kommunen er Bispen helt ytterst i skjærgården, ikke langt fra Lindesnes fyr, mens det nordligste punktet ligger like nord for grenda Sveindal ved grensen til Åseral kommune. I luftlinje er dette en distanse på rundt 65 kilometer. I øst–vestlig retning strekker kommunen seg over to mil, fra Stangelifjellet ved Åptafjorden i vest til Storevatn ved Homeland i øst.
Kommunen har tre tettsteder: Lyngdal med 5 558, Skomrak med 276, Svenevik med 325 med innbyggere per 1. januar 2023[6].
Etter sammenslåingen av de tre kommunene Lyngdal, Kvås og Austad, samt Spangereid vest for Lenefjorden i 1963, fikk kommunen et areal på 391 km². De tre opprinnelige kommunene hadde følgende utbredelser: Lyngdal kommune hadde et areal på ca. 230 km², Austad ca. 45 km² og Kvås ca. 105 km². I 2020 slo kommunen seg sammen med Audnedal (251 km²), og kommunens nåværende areal er nå 642,8 – eller 878 km² om en tar med kommunens havområder.[7] Kommunen har en strandlinje på omtrent 75 km.
Et av de mer spesielle geografiske forholdene ved Lyngdal, er de tre store fjordene i kommunen. Lyngdalsfjorden (ofte feilaktig kalt Kvavikfjorden) er delt opp i flere armer, og har en samlet lengde på 32 kilometer. Grønsfjorden, som i det trange Jåsund forbindes med Lenefjorden, er på det dypeste 179 meter. Det er en utbredt misforståelse at Lenefjorden heter Grønsfjorden, men dette skyldes trolig algene som tidvis farger Lenefjorden helt grønn sommertid. Begge fjordene er 12 km lange. Rosfjorden, som på grunn av sitt høye saltinnhold sjelden fryser, er 11 km lang og dermed den korteste av de tre fjordene. På sitt dypeste, i nærheten av Bærøy, er den 188 meter dyp. Dette er svært gunstig med tanke på skipsanløp og er nok en av grunnene til at havna i Holmsundet har blitt en av Agders største havner.
Kommunens høyeste punkt er Ørnemyrfjellet med sine 578,1 meter.[8] I gamle Lyngdal kommune var Kalåsknipen det høyeste punktet, med 504,4 meter over havet. Andre høye punkter er: Skyldalsheia (488 moh.) Homsknipen (475 moh.) og Fagerhei, helt nord i gamle Kvås kommune (465 moh.).
Skreli er Lyngdals mest kjente turområde med merket tursti.
Historie
[rediger | rediger kilde]De tidligste funnene av sivilisasjon i Lyngdal-området har blitt funnet bak Lyngdal kirke der ligger det fortsatt sju store gravhauger som man regner med stammer fra eldre jernalder.
Det ble også reist en steinkirke i dette området i middelalderen, men denne ble revet da en ny kirke skulle bygges i 1847. Det var også på den tiden at veksten i Lyngdal skjøt fart. Fram til begynnelsen av 1700-tallet hadde kommunen bare vært et jordbruksområde med noen få store og flere mindre gårder. Fra en folketelling i 1801 til den neste i 1835 hadde befolkningen vokst fra 3364 til 4249, og en foreløpig topp ble nådd i 1865 med 5046 innbyggere. Etter dette bremset utvandringen til Amerika befolkningsveksten kraftig, og det ble en negativ befolkningsutvikling. I 1930 var folketallet nede i 3684.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Kommunens nåværende grenser fikk den etter sammenslåingen av Lyngdal og Audnedal kommuner i 2020. I 1963 ble daværende Lyngdal kommune slått sammen med kommunene Austad, Kvås og deler av Spangereid (vest for Lenefjorden).
Lyngdal kommune har fem offentlige barneskoler, samt én privatskole, og to ungdomsskoler. I tillegg er det tre videregående skoler i kommunen: Byremo videregående skole, Eilert Sundt videregående skole avdeling Lyngdal, samt den offentlig godkjente friskolen KVS-Lyngdal i regi av Indremisjonsforbundet.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Kommunestyrevalget 2023
[rediger | rediger kilde]| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Fremskrittspartiet | 32,4 | 21,0 | 1 722 | 1 150 | 10 | 6 | 2 |
| Høyre | 17,1 | –11,4 | 911 | −524 | 5 | −5 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 16,2 | −5,4 | 863 | −224 | 5 | −3 | 1 |
| Arbeiderpartiet | 10,5 | −3,2 | 557 | −131 | 3 | −2 | 1 |
| Senterpartiet | 9,5 | −8,3 | 504 | −390 | 3 | −3 | 1 |
| Venstre | 5,7 | 1,7 | 301 | 101 | 2 | 1 | 1 |
| Industri- og Næringspartiet | 3,3 | 3,3 | 173 | 173 | 1 | 1 | |
| Rødt | 1,8 | −1,2 | 93 | −56 | −1 | ||
| Sosialistisk Venstreparti | 1,2 | 1,2 | 66 | 66 | |||
| Partiet Sentrum | 1,2 | 1,2 | 64 | 64 | |||
| Miljøpartiet De Grønne | 1,1 | 1,1 | 60 | 60 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 66,5 % | 5 340 | 29 | 7 | |||
| Ordfører: Unni Nilsen Husøy (Frp) | Varaordfører: Eivind Arnt Husøy (Ap) | ||||||
| Merknader: Kilde: [9][10] | |||||||
Kommunestyrevalget 2019
[rediger | rediger kilde]Valget i september 2019 var det første lokalvalget for nye Lyngdal kommune. Resultatet under er sammenlignet med de samlede resultatene for Audnedal og Lyngdal ved valget i 2015.
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 28,6 | –2,5 | 1 435 | 10 | 2 | ||
| Kristelig Folkeparti | 21,6 | 0,7 | 1087 | 8 | 2 | ||
| Senterpartiet | 17,8 | 6,1 | 894 | 6 | 1 | ||
| Arbeiderpartiet | 13,7 | 1,5 | 688 | 5 | 1 | ||
| Fremskrittspartiet | 11,4 | 2,5 | 572 | 4 | 1 | ||
| Venstre | 4,0 | 0 | 200 | 1 | |||
| Rødt | 3,0 | 3,0 | 149 | 1 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 65,4 % | 5 040 | 35 | 7 | |||
| Ordfører: Jan Kristensen (H) | Varaordfører: Jon-Are Åmland (KrF) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no | |||||||
Etter valget i 2019 inngikk Høyre og Kristelig Folkeparti et nytt samarbeid og fikk flertall med 18 av 35 mandater. Høyre beholdt ordføreren, mens Kristelig Folkeparti fikk varaordføreren. De to partiene har fire plasser i formannskapet, mens de øvrige tre plassene innehas av opposisjonen.[11]
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Lyngdal har tradisjonelt vært en landbrukskommune, og jordbruk preger fortsatt kommunen i stor grad. I tillegg har kommunen flere mellomstore industribedrifter, og har i de siste årene også blitt et handelssentrum for Listerregionen.
Lyngdals Avis er en ukesavis som har sitt hovedkontor i Lyngdal.
Kjente lyngdøler
[rediger | rediger kilde]- Teis Lundegaard (1774–1856), bonde og politiker, eidsvollsmann
- Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854), prest og misjonspioner
- Gustava Kielland (1800–1889), dikter og misjonsforeningspioner.
- Abraham Berge (1851–1936), stortingsmann, statsminister 1923-1924
- Torolv Kandahl (1899-1982), pressemann og politiker (H), sjefredaktør i Aftenposten 1961-1970
- Trygve Haugeland (1914–1998), stortingsmann (Sp), statsråd, medlem av Den Norske Nobelkomite
- Paul Gerhardt Birkeland (1918–2008), tidligere prost og dikter
- Peder Reinert Refstie (f. 1943), kommandør og tidl. territorialleder for Frelsesarmeen i Sør-Amerika
- Richard Olsen (f. 1958), norsk idrettsutøver og NM-mester (sleggekast)
- Harald Dag Jølle (f. 1971), historiker, Nansen-biograf og fjellklatrer
- Mirjam Kristensen (f. 1978), forfatter
- Ingvild Stensland (f. 1981), norsk landslagsspiller i fotball
- Zlatko Tripić (f. 1992), norsk fotballspiller, og kaptein i Viking
- Julian Ryerson (f. 1997), norsk landslagsspiller i fotball
Festivaler og større arrangementer
[rediger | rediger kilde]- Lyngdal Cup, fotball-turnering
- Dyrskuet, fesjå med tivoli
Foreninger, lag, organisasjoner
[rediger | rediger kilde]Bygninger og anlegg i Lyngdal
[rediger | rediger kilde]- Lyngdal Stadion
- Lyngdal kirke
- Kvås kirke
- Austad kirke
- Korshamn kapell
- Sørlandsbadet
- Lyngdal Kulturhus
- Lyngdal Stadion
Geografiske deler
[rediger | rediger kilde]Severdigheter
[rediger | rediger kilde]- Sælør Øygruppe utenfor Korshamn med gammel bebyggelse
- Kua, statue midt i sentrum
- Hausvikodden fort Festningsanlegg fra krigen
- Kongeparken Gravhauger like ved Lyngdal Kirke
- Lyngdal kirke Norges nest største trekirke
- Klokkergården bygdetun Museum med blant annet Norges minste posthus
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 8. mars 2013. Arkivert fra originalen 11. mai 2020. Besøkt 4. januar 2020.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. Besøkt 4. januar 2020.
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyret 12.10.2023». Lyngdal kommune.
- ^ «Første valget i ny kommune». Lyngdal kommune. Besøkt 4. januar 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Lyngdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lyngdal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Lyngdal - Store norske leksikon
- (no) Kommunefakta Lyngdal - Statistisk sentralbyrå
- (no) Oldtidsmiljøet ved Lyngdal kirke
- (no) Lyngdal kommune på Arkivportalen
