Hopp til innhold

J.C. Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
J.C. Dahl
Johan Christian Claussen Dahl
Dahl på et portrett av Vogelstein fra 1823
FødtJohan Christian Claussen Dahl
24. feb. 1788[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bergen[5][6]
Død14. okt. 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Dresden[7][8][6]
BeskjeftigelseKunstmaler, professor (Kunstakademiet i Dresden) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
EktefelleEmilie von Block (1820–1827)[9]
Amalie von Bassewitz (1830–1830) (avslutningsårsak: ektefelles død)[9]
BarnSiegwald Dahl[10]
Caroline Elisabeth Dahl[11]
NasjonalitetNorge
GravlagtEliasfriedhof (1857–1934)[12][13]
Sankt Jacobs kirkegård (1934–)[12]
UtmerkelserRidder av Vasaordenen (1839)
Ridder av Dannebrogordenen (1840)
Ridder av St. Olavs Orden (1847)
FeltNorge
Elev avChristian August Lorentzen
Kjente verkNorsk berglandskap, Dresden i måneskinn
BeskyttereChristian Frederik
J.C. Dahl på Commons

Johan Christian Claussen Dahl (ofte bare J.C. Dahl eller I.C. Dahl; født 24. februar 1788 i Bergen, død 14. oktober 1857 i Dresden) var en norsk maler. Han regnes som den første norske billedkunstneren som var på et europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet.

J.C. Dahl omtalte den hollandske maleren Allaert van Everdingen som sitt viktigste forbilde og far til norsk landskapsmaleri. Everdingen baserte maleriene på skisser og tok seg deretter friheter i fremstillingen blant annet tilføyde han borger (som knapt fantes i Norge) og han satte fjell eller grantre i bilda for å forbedre komposisjonen.[14]

Livsløp

[rediger | rediger kilde]

Dahl ble født i Bergen den 24. februar 1788 som den nest yngste i en stor søskenflokk. Hans far var fisker og fløttmann fra Eivindvik. Han gikk i håndverkerlære hos malermester Johan Georg Müller i Bergen 1803-09, og skulle egentlig bli dekorasjonsmaler. Arbeidet i datidens malerverksted omfattet både grovmaleri som husvegger, og finere malerarbeider som border, ornamenter, prospekter, eller endog dekorasjon av hele rom. Han skal ha blitt regnet som talentfull, og fikk utfordrende oppgaver som portretter og prospekter. Han ble likevel bare hos Müller i 6 måneder etter avlagt svenneprøve. Verkene fra denne perioden (hvor en har registrert 19 malerier som han utførte mellom 1806 og 1811) karakteres i dag som prospekter, med en stil som virker inspirert av Johan Fredrik Leonard Dreier som var i Bergen fra 1800.

Dahl 1834, tegning av Wilhelm Hensel
«Lyshornet ved Bergen» fra 1836
Olje på lerret
41 × 50 cm
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
«Slindebirken, Vinter» 1838.
Ny Carlsberg Glyptotek.
«Fra Stalheim» fra 1842
Olje på lerret
190 × 246 cm
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
«Bugten ved Napoli set fra en grotte» fra 1821
Olje på lerret
22,2 x 33,4 cm
Thorvaldsens Museum
«Skibbrudd ved den norske kyst» fra 1832
Olje på lerret
71,5 x 111 cm
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Hjelpere som klokker Kierumgaard og Lyder Sagen oppfattet den unge Johan som evnerik, og oppmuntret ham, ga ham veiledning og samlet etterhvert inn penger slik at Dahl kunne reise til København i 1811, og studere ved kunstakademiet der. Han oppholdt seg i København 1811-1818, og gjennomførte studiene slik de var lagt opp, med kopiering av andres studier, avtegning av gipsmodeller – og endelig etter levende modell. I denne perioden gjorde han ellers en del landskapsstudier både med blyant og oljefarger.

Han flyttet i 1818 til den saksiske hovedstaden Dresden, hvor han bosatte seg i Elbstrasse 33, i samme hus som venn og kollega Caspar David Friedrich.[15] I løpet av årene i København hadde han tilsynelatende skapt seg et renommé, og han fulgte i 1820-21 den danske prins Christian Frederik på en Italia-reise.

Dahls storslåtte bilde Trolltindene (1823) er malt på grunnlag av Carl Friedrich Naumann tegninger, Dahl hadde ikke selv vært i Romsdalen. Naumann var en tysk geolog som gjorde studiereiser i Norge 1821-1822 og returnerte til Dresden der han ga ut Beyträge zur Kenntniss Norwegens (1824).[16]

Sommeren 1826 reiste han gjennom Sør-Norge, fra Østlandet via Telemark, Hardangervidda, Voss og Sogn til Bergen. Inntrykket fra reisen var overveldende og ga ham motiver for resten av livet.[17] I Sogn besøkte Dahl gården Kroken med kunstnermesenen Gerhard Munthe d.y.. Der møtte han Thomas Fearnley som ble hans elev.[18] Både Fearnley og Dahl brukte «Slindebirken» som motivet etter denne reisen.[19] Noen år tidligere hadde Johannes Flintoe gjort samme reise og brukt samme motiv. Welhavens dikt «Det fredede Træ» handler også om Slindebjørka.

Dahl gjorde Dresden til sin hjemby, og i 1820 ble han medlem av akademiet, og i 1824 professor ved kunstakademiet i Dresden. Han giftet seg i 1820 med Dorothea Franzisca Friederike Emilie von Block (1801–1827), datter av konservator Heinrich von Block, og ble i byen resten av sitt liv. Som enkemann giftet han seg igjen i 1830 med Amalie von Bassewitz (1794–1830). Han ble begravet på Eliasfriedhof, for i mai 1934 å bli flyttet til Bergen.

Dahl var i 1837 blitt kjent med Heinrich Ernst Schirmer og oppfordret Schirmer, etter forespørsel fra regjeringen, til å dra til Christiania for å bistå Linstow med å tegne ferdig slottet.[20]

Han var først gift med Dorothea Franzisca Friederike Emilie von Block (1801 - 1827), de var foreldrene til Caroline Elisabeth Dahl (f. 1822), gift med Anders Sandøe Ørsted Bull, og maleren Siegwald Johannes Dahl (1827 - 1902). Han giftet seg senere med Amalie von Bassewitz (1794 - 1830).

I samtidens kunstverden

[rediger | rediger kilde]

Thomas Fearnley og Jacob Mathias Calmeyer var elever hos Dahl i Dresden. Dahl hadde også kulturhistoriske interesser. Han var en av initiativtagerne til etableringen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, vakte interesse for stavkirkene gjennom å utgi plansjeverket Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den innern Landschaften Norwegens (1836–37), og talte for å restaurere Håkonshallen og Nidarosdomen.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Dahl mottok St. Olavs Orden, Vasaordenen og Dannebrogordenen.

Dahls kunst i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • «Birk i storm» (1849)
    «Birk i storm» (1849)
  • «Frogner Hovedgaard» (1842)
    «Frogner Hovedgaard» (1842)
  • «Blick auf Dresden bei Vollmondschein» (1839)
    «Blick auf Dresden bei Vollmondschein» (1839)
  • «Københavns Havn i måneskinn» (1846)
    «Københavns Havn i måneskinn» (1846)
  • «Vesuvs utbrudd» (1826)
    «Vesuvs utbrudd» (1826)
  • «Trolltindene» (1823)
    «Trolltindene» (1823)
  • «Avaldsnes kirke» (1820)
    «Avaldsnes kirke» (1820)
  • «Frederiksborg Slot» (1814)
    «Frederiksborg Slot» (1814)
  • «Hellefossen ved Hokksund» (1838)
    «Hellefossen ved Hokksund» (1838)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dahl, Johan Christian Clausen, «Johan Christian Clausen Dahl»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Johan Christian Dahl», RKD kunstner-ID 19680[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 17142, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Даль Юхан Кристиан Клаусен, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.1st-art-gallery.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b nbl.snl.no, besøkt 2. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500002468, utgitt 1. desember 2017, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ online-sammlung.hamburger-kunsthalle.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Eliasfriedhof, www.eliasfriedhof-dresden.de[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Den fyrste til å måle norske landskap. Dag og Tid, 13. mai 2022, s. 16.
  15. ^ Johan Christian Dahl på colnaghi.co.uk Arkivert 16. juni 2011 hos Wayback Machine.
  16. ^ Messel, Nils (2008). Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. ISBN 9788281540286. 
  17. ^ Elseth, Egil (1977): Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug.
  18. ^ NRK fylkesleksikon SF «Kunstnarane i Kroken» lest 9. juni 2013.
  19. ^ SF fylkesarkiv 2002 «Slindebjørka»
  20. ^ DN 29. november 2014, s. 50.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Marie Lødrup Bang (1987) (på en), Marie Lødrup Bang, Johan Christian Dahl, 1788-1857: life and works, volume I-III, OCLC 24501946, Wikidata Q22063740 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=J.C._Dahl&oldid=24548633»