Hopp til innhold

Jörg Haider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jörg Haider
Født26. jan. 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bad Goisern am Hallstättersee[5][6]
Død11. okt. 2008[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Köttmannsdorf[6]
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Nasjonalrådet (1979–1983)
  • medlem av Nasjonalrådet (1986–1989)
  • medlem av Nasjonalrådet (1992–1994)
  • medlem av Nasjonalrådet (1994–1999)
  • governor of Carinthia (1989–1991)
  • governor of Carinthia (1999–2008)
  • chairman of the Freedom Party of Austria (1986–2000)
  • Bündnisobmann des BZÖ (2005–2008)
  • member of the Landtag of Carinthia Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris[6]
Utdannet vedUniversitetet i Wien (1969–1973) (akademisk grad: dr.juris, studieretning: juss, political science and government)[6]
SøskenUrsula Haubner
BarnUlrike Haider-Quercia
PartiFreiheitliche Partei Österreichs (–2005)[7]
Bündnis Zukunft Österreich (2005–2008)
NasjonalitetØsterrike[7]
UtmerkelserStort ærestegn i sølv i bånd av Ærestegnet for fortjenester
Jörg Haider på Commons

Jörg Haider (født 26. januar 1950 i Bad Goisern i Oberösterreich, død 11. oktober 2008 i Klagenfurt) var en østerriksk politiker. Han var guvernør i delstaten Kärnten fra 1989 til 1991 og igjen fra 1999 til sin død. Haider var leder av, og en av de viktigste figurene innen, det høyreorienterte østerrikske Frihetspartiet Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ). I 2005 brøt både han og en del andre ut av partiet og stiftet et nytt parti kalt Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) («Alliansen for Østerrikes framtid»). Han var leder av BZÖ i 2005 og 2008.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Haider kom fra et tysknasjonalt preget hjem, og foreldrene var entusiastiske nasjonalsosialister. Faren kom fra arbeiderklassen, mens moren var datter av en rik lege. Haider studerte juss og statsvitenskap, og tok den juridiske doktorgraden i 1973. I studietiden var han aktiv i sangkoret Silvania Wien, og arbeidet senere som universitetsassistent ved Institut für Staats- und Verwaltungsrecht ved Universität Wien.

Jörg Haider under karnevalet i 2006

Den første offentlige oppmerksomhet fikk han da han deltok i en talekonkurranse i regi av det tysknasjonalt innstilte Turnerbund Innsbruck. Han vant med bidraget «Sind wir Österreicher Deutsche?» («Er vi østerrikere tyskere?»). Hans politiske karrière begynte da han ble leder av det østerrikske Frihetspartiets ungdomsorganisasjon i 1970. Han ble partiets leder i 1986. FPÖ fikk 27% av stemmene ved valget i 1999, og dannet året etter regjering sammen med det konservative Folkepartiet Österreichische Volkspartei (ÖVP) under kansler Wolfgang Schüssel. Han trakk seg som partiformann i februar 2000 til fordel for partifellen Susanne Riess-Passer, som var Østerrikes visekansler. Det er imidlertid blitt hevdet at han fortsatte å styre partiet bak kulissene. Riess-Passer trakk seg i 2002 til fordel for Karl-Heinz Grasser og Peter Westenthaler. Ved valgene samme år fikk partiet 10,16 %.

7. mars 2004 vant Haiders parti 42,5 % av stemmene i valget i Kärnten. 31. mars samme år ble Haider gjenvalgt som guvernør av FPÖs og ÖVPs representanter i delstatsparlamentet. Haider ble rik da han arvet et gods i Kärnten fra sin onkel. Han var Østerrikes rikeste politiker.

Ved en del anledninger uttrykte Haider støtte til enkelte av ideene fra den nasjonalsosialistiske tiden, som for eksempel at Østerrike ikke skulle være egen stat (august 1988) og sysselsettingspolitikken (juni 1991). I februar 1995 omtalte han konsentrasjonsleirene som «fangeleire».[8] Det vakte også oppsikt da han uttalte at deportasjonen av jødene under krigen ikke var verre enn fordrivingen av tyskere fra Sudetenland etter andre verdenskrig.[9] Videre gjorde han et poeng av å hedre Waffen-SS-veteraner som hadde «kjempet for sitt fedreland», eksempelvis på et møte for krigsveteraner i september 1995 hvor et videoklipp fra møtet viste Haider som (feilaktig) uttalte at Waffen SS var en del av Wehrmachts hær og av den grunn fortjente anerkjennelse.[8]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Haider var gift med Claudia Haider. De hadde to døtre:

  • Datteren Ulrike Quercia (f. 1977) er jurist og jobber ved et italiensk universitet. Hun er gift med den italienske statsviteren og regjeringsbyråkraten Paolo Quercia. Ekteparet Quercia er begge aktive ryttere. Paolo Quercia driver også med fekting.
  • Datteren Cornelia Haider-Mathis (f. 1980) er gift med Benjamin Mathis.

Død

[rediger | rediger kilde]

Jörg Haider døde i en bilulykke i Lambichl i Kärnten der han selv var guvernør. Ifølge politiet kjørte han av veien, hvorpå bilen veltet og rullet rundt flere ganger. Han var alene i bilen og pådro seg alvorlige bryst- og hodeskader som han døde av under transport til sykehuset i Klagenfurt. Haider var på vei til feiringen av sin mors 90-årsdag da ulykken inntraff. I ettertid ble det kjent at han var kraftig beruset og hadde meget høy fart (142 km/t i 70-sone) da ulykken skjedde.[10][11]

Haider ble 58 år gammel. Han ble etterfulgt som guvernør av sin viseguvernør Gerhard Dörfler.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jorg Haider, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jorg-Haider, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017964, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24084[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Østerrikes parlament, parlament.gv.at, «Dr. Jörg Haider», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk østerriksk tysk, utgitt 13. oktober 2008, besøkt 28. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Austrian Parliament personal database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Time Magazine: Haider in His Own Words Arkivert 2. november 2010 hos Wayback Machine. – oversikt over uttalelser, 14. februar 2000 – Sitater (på engelsk) av Haider
  9. ^ BBC News [1] «Profile: Controversy and Joerg Haider», 29. februar 2000
  10. ^ diepresse.com
  11. ^ «Jörg Haider var kraftig beruset». Adressa. 15. oktober 2008. Arkivert fra originalen 16. oktober 2008. Besøkt 15. oktober 2008. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jörg_Haider&oldid=23339537»