Den norske løve
Den norske løve er et populært navn på løvefiguren[2] i det norske riksvåpen.[1] Løven er vanligvis utformet som en figur i profil, stående på en eller to baklabber, i heraldisk blasonering uttrykt som en opprett løve. Figuren holder en øks eller hellebard i framlabbene og har en åpen bladkrone på hodet.
Den Norske Løve er også navn på en tidligere orden, dansk-norske orlogsskip, et fort i Horten og en marsjmelodi.
Historikk og heraldiske varianter
[rediger | rediger kilde]Norges riksvåpen med oppreist løvefigur utstyrt med krone og øks ble utformet under kong Eirik Magnusson.[3][4] Hans kongeløve er kjent fra mynter[5] og segl[6] fra 1280-tallet. Kongevåpenet ble et rent riksvåpen for Norge i 1319, da Sverre-ætten døde ut i mannslinjen med kong Håkon V Magnusson.[7] Dermed ble den norske løven «riksløve».
Den norske løve var godt kjent blant folk i unionstidene med både Danmark og Sverige. Løven kunne ses avbildet på de offentlige myndighetenes trykksaker, i kirkedekorasjoner, på mynt, segl, stempler, militære faner og senere på frimerker og lignende merker. Riksvåpenet eller den norske løve var et meget vanlig motiv i norsk folkekunst, malt eller utskåret. I dette skiller norsk folkekunst seg fra nabolandenes, hvor riksvåpen bare sjelden forekommer som motiv. I mange avbildninger kan løven og dens krone, øks eller hellebard være mer eller mindre naturalistisk eller heraldisk stilisert. I Undredal stavkirke er det et dåpsfat med en sentral relieff. Det viser den norske løve, som med fire bein holder et langt skaft med et höggspjot (krum hellebard) - utforming antatt fra 1600-tallet.
1200-, 1300- og 1400-tallet
[rediger | rediger kilde]-
Eirik II Magnussons segl
-
Norges løve i Jemtlands segl fra 1274
-
Norges løve i hjerteskjold i Erik av Pommerns kongesegl
1600- og 1700-tallet
[rediger | rediger kilde]-
Norges løve på ovnsplate fra 1668 i Herregården i Larvik
-
Gamle tremodeller dekorert med relieffer av den norske løve og grevelig rangkronet monogram (initialene CCDL) til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik. Fra Fritzøe museum
-
Norske løver i folkekunsten - skap fra ca. 1760.
-
Dansk-norsk unionsvåpen fra første utgave av Adresseavisen, Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger, 1767.
-
Norsk løve i folkekunsten på skapdør ca. 1780.
-
Norsk løve i folkekunsten: Primstav fra Hallingdal, slutten av 1700-tallet.
-
Norsk løve i folkekunsten: Lokk til ølkrus fra Sør-Trøndelag, 1700-årene.
-
Norsk løve i folkekunsten: Lokk til ølkrus av bjørk, 1700-tallet.
-
Norsk løve på kartusj i Pontoppidans kart over Det Sydlige Norge fra 1785. Forbildet var riksvåpen fra middelalderen.
1800-tallet
[rediger | rediger kilde]-
Krumkakejern med Den norske løve
-
Riksvåpenet på det første norske frimerke, 1855
1900-tallet
[rediger | rediger kilde]-
Ordenstegnet for Den Norske Løve 1904.
-
Nasjonal Samlings versjon av riksvåpenet på frimerke fra 1944. Her er det en åpen krone på skjoldet og ikke kongekronen med bøyler.
-
Riksvåpenet på norske pengesedler 1945–1976, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg
-
Telegrafverkets riksvåpen på festtelegramblankett fra 1950-årene.
-
Den norske løve pryder fanen til buekorpset Nordnæs Bataillon i Bergen.
-
Bruk av Den norske løve og annet på militære avdelingsmerker under Distriktskommando Nord-Norge.
-
Riksvåpenet tegnet av Eilif Peterssen, godkjent ved Kgl.res. 14.12.1905. Etter 1937 ble løven fjernet fra toppen av kronen.
-
Norsk Folkemuseums logo fra 1990, med mynter fra 1600-tallet som forbilde.
-
Riksantikvarens logo fra 1998. Motivet er Den norske løve fra 1600-tallet.
2000-tallet
[rediger | rediger kilde]-
Emblem benyttet av Arbeidstilsynet frem til 2017.
-
Riksvåpenet i versjon brukt av Stortinget fra 2016.
-
Norsk løve på klistremerket som var inngangsbillett til Statens Kunstutstilling i 2017. Uten kronen, men med øksen, minner denne versjonen av den norske løven som er inkludert i armorial Wijnbergen (c. 1265–1270).
-
Albumomslag for NRKs radiounderholdningsprogram Landsmøte med stilisert riksløve med hodetelefoner og mikrofon.
-
Den norske løve i blått felt uten skjold, gående på to bakbein. Brukt av regjeringen og departementene.
Annet
[rediger | rediger kilde]Den norske løve var i den dansk-norske unionstiden et navn på bl.a. skip i den sjømilitære flåten.
I flere perioder, bl.a. ved unionsoppløsningen i 1905, har ordene Den norske løve, vært brukt populært som uttrykk for norsk selvstendighet, nasjonalisme, patriotisme og lignende holdninger. I dikt og litteratur brukes også Den norske løve på lignende måte, eventuelt for å ironisere over slike holdninger eller for å ta avstand fra dem.
Den Norske Løve var navnet på en norsk orden, innstiftet av kong Oscar II i 1904 for å markere norsk likestilling med Sverige i unionen. Den skulle rangere like høyt som den ærverdige svenske Serafimerordenen. Som tiltak for å sikre kongehusets og unionens popularitet kom initiativet for sent. Ordenen ble bare tildelt medlemmer av kongehuset og utenlandske statsoverhoder. Det nye kongehuset etter 1905 valgte å la Den Norske Løve hvile og brukte bare St. Olavs Orden som hedersbevisning.
Den norske løve er også brukt i fanen til buekorpset Nordnæs Bataillon i Bergen og i fanen til Jemtland.
Den Norske Løve er dessuten navn på en populær marsjmelodi av komponisten Oscar Borg. Den ble opprinnelig lansert under navnet «Leve Unionen», men måtte skifte navn etter unionsoppløsningen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Regjeringen.no: Riksvåpenet (PDF)
- ^ Alf Ole Ask, Aftenposten 2015: Riksvåpenet er mer hellig enn flagget
- ^ Bratberg, Terje: Norges riksvåpen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. april 2021 fra https://snl.no/Norges_riksvåpen
- ^ Samlerhuset: Riksløven - maktens symbol
- ^ År 1285: Det norske riksvåpenet på mynt
- ^ Arkivverket 2014: Den norske løve
- ^ Hans Cappelen i intervju på Stortinget.no: Et symbol på statsmakt
Se også
[rediger | rediger kilde]- Norges riksvåpen
- Den Norske Løve, ordenstegn
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Cappelen: «Den norske løve i avistegning», Heraldisk Tidsskrift, nr 49-50, København 1984,side 315-321.