August Lange
August Lange | |||
---|---|---|---|
Født | 28. apr. 1907[1] Oslo | ||
Død | 6. aug. 1970[1] (63 år) | ||
Beskjeftigelse | Skribent | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Christian Lous Lange | ||
Søsken | Carl Viggo Lange Halvard Lange Thora Manthey Lange | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Human-Etisk Forbund |
Christian August Manthey Lange (født 28. april 1907 i Kristiania, død 6. august 1970) var en norsk skolemann, motstandsmann under andre verdenskrig og forfatter av flere skoleverk.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]August Lange var sønn av Bertha f. Manthey og vinneren av Nobels fredspris 1921 Christian Lous Lange. Han var yngst av fem barn (bror av bl.a. Halvard Lange og Carl Viggo Lange). Lange tok examen artium i 1923 og meldte seg ut av statskirken i 1924.
I 1933 ble han cand.philol. i historie på en avhandling om sin oldefar, riksarkivar Christian C.A. Lange. I 1934-1941 var han lektor ved Vahl skole.
I 1941 ble han arrestert av tyskerne for illegalt arbeid og ble sendt til Grini og senere til Sachsenhausen i Tyskland, hvor han ble befridd med De hvite bussene våren 1945.
I 1946 fikk Lange stillingen som kultur- og presseattaché ved den norske ambassaden i Moskva. I 1948 ble han ansatt ved Oslo offentlige lærerskole. Fra 1950 var han med i kretsen rundt Karl Evang og Sigurd Evensmo som startet avisen Orientering. Lange var i en periode styreleder i avisa.
I 1953 ble han rektor ved Hamar lærerskole, etter at særloven «Lex Lange» var vedtatt av Stortinget; Lange var humanetiker, og offentlige skoleledere måtte være medlemmer av Den norske kirke. I 1958 ble han rektor ved Statens lærerskoleklasser og i 1962 universitetslektor i historie, også en tid lærer ved Norsk Forsøksgymnas, som han medvirket til å starte i 1967.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- August Lange (1933). Christian C.A. Lange, bidrag til en biografi (Avhandling til cand.philol. i historie). Universitetet i Oslo.
- August Lange og G. Natvig Pedersen (1939). Norsk rettskrivingsordliste : bokmål. Tiden. 64 s.
- Nic. Stang og August Lange (1939). 6000 år. Verdenshistorie for den høgre skolen. Tanum. [Flere bind]
- Carl Jakhelln, August Lange, Olav Larssen og Waclaw Winiarski (1945). 3 fra Sachsenhausen. Tanum. 204 s.
- August Lange og Johan Schreiner, red. (1946–1947). Grini-boken. Gyldendal. [To bind]
- August Lange (1947). Hvem blir lærere - og hvorfor?. Gyldendal. 115 s.
- Nic. Stang og August Lange (1961). 90 år verdenshistorie 1870-1960 for handelsgymnasiet. Tanum. 85 s.
- Oversettelser
- Ilja Ehrenburg (1953). Om forfatterens arbeid. Cappelens upopulære skrifter. [Oversettelse fra russisk (O rabote pisatelia)]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Christian August Manthey Lange, Norsk biografisk leksikon ID August_Lange, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]